Eivind Skår Ertesvåg 
Fire særtrekk skiller kvinnelige psykopater fra mannlige.
Psykopati er ikke en egen diagnose, men en undergruppe av dyssosial og antisosial personlighetsforstyrrelse.
Det er heller ikke et enten-eller-fenomen. Man kan være mer eller mindre psykopatisk.
NHI forteller at for å avdekke om noen har psykopatisk personlighetsforstyrrelse, så benytter man en sjekklisten bestående av spesifikke personlighetstrekk som er til stede ved psykopati, deriblant:
- Overflatisk sjarm
- Grandiose følelser av egenverdi
- Behov for stimuli/lett for å kjede seg
- Manipulerende
- Patologisk løgnaktighet
- Parasittisk livsstil
- Mangler empati
- Manglende evne til å ta ansvar for egne handlinger
- Kriminell allsidighet
Psykolog, advokat og forfatter Grethe Nordhelle har gjennom sitt arbeid møtt mange mennesker med psykopatiske trekk, og forklarer hva som kjennetegner den kvinnelige psykopaten.
– Hun gir seg aldri, og kan «gå over lik» for å få det slik som hun vil. De er sjelden fysisk farlige, men driver desto mer med psykisk terror når de ikke har andre i sin hule hånd. I nære relasjoner er den kvinnelige psykopaten en virkelig plage som kan gjøre stor skade på de rundt – spesielt barna, sier Nordhelle til Dagbladet.
De senere årene har imidlertid forskere oppdaget flere særtrekk ved kvinnelige psykopater, som skiller dem fra mannlige.
Dagbladet har omtalt fire av disse særtrekkene:
1. De snakker langsommere
Kvinnelige psykopater i en portugisisk studie som omtales av Dagbladet, viser at kvinner med psykopatiske trekk ofte snakket langsommere og voktet ordene sine mer. Psykopater beskriver gjerne også ting på en mer nøytral måte.
2. Latter
Et fellestrekk for både kvinnelige og mannlige psykopater er at de ikke ler når noe er morsomt eller når de har det hyggelig. Kvinnelige psykopater, som er mestere på å spre rykter, baksnakke og latterliggjøre sine ofre, bruker latter som et virkemiddel for å kontrollere og ydmyke andre.
3. Øynene
Selv om den kvinnelige psykopaten kan si noe som høres ektefølt og hyggelig ut, viser ikke øynene tegn til kjærlighet eller omtanke.
4. Smil
kvinnelige psykopater smiler for å skjule stress, depresjon og angst.
Noen ting kan avsløre de fleste psykopater
Mennesker med psykopatiske trekk beskrives ofte som sosiale, lydhøre og sjarmerende. Men i SVT-programmet «Din hjärna» opplyser Anders Hansen at forskere nå tror de kan se fysiske indikasjoner på om en person kan klassifiseres som en psykopat eller ikke.
Hvordan skiller for eksempel en person med psykopatiske trekk seg ut fra «vanlige» mennesker?
– Våre hjerner er laget slik at vi skal føle hverandres smerte. Men noen mennesker gjør ikke det. Det er grunnlaget for psykopati, sier han.
Det finnes både fordommer og myter om psykopati, mener Hansen.
– Psykopati er ikke så svart-hvitt som det kan virke. Det er en gråskala som vi alle befinner oss på. Vi har alle mer eller mindre slike trekk. Det er vanlig å regne med at omtrent en prosent av befolkningen har så mange slike trekk at de kan kalles psykopater.
Dette tyder på at psykopati kanskje er mer utbredt enn man selv har antatt – og at du mest sannsynlig har støtt på en psykopat ved en anledning.
– Med tanke på at det finnes åtte milliarder mennesker på jorden, finnes det med andre ord 80 millioner psykopater, sier Hansen og legger til:
– Det betyr med andre ord at du sannsynligvis har møtt en, eller kanskje jobbet med en, eller til og med datet en.
I «Din hjärna» forteller Hansen videre at man i undersøkelser har kunnet se at amygdala, hjernens følelsessentral, er større enn gjennomsnittet hos personer som for eksempel donerer organer – selv om man ikke med sikkerhet kan si at en større amygdala forårsaker den generøse og omsorgsfulle adferden.
– Som vi så tidligere er det tegn på at overveldende snille menneskers amygdala, altså hjernens følelsessentral, er større enn hos befolkningen for øvrig. Men hos psykopater er det tvert imot. Deres amygdala er i gjennomsnitt mindre i størrelse, og mindre aktiv.
For eksempel reagerer personen med psykopatiske trekk ikke like sterkt på trusler.
– De får sjelden angst, de er ufølsomme for smerte, og at deres hjerner ikke skaper smertefulle minner gjør at de sjelden lider av posttraumatisk stress og ikke lærer av straff. Men mangelen på følelser gjør også at de ofte er konstant kjedet.
Hvordan vet man om man er psykopat?
Siden psykopati er en gråskala, hvordan skal man da vite om man selv kan være i risikosonen for å være en? Ikke stress! Bare det at du tenker tanken er et sunt tegn.
– Hvis du bekymrer deg for det, så er risikoen for at du er psykopat veldig lav. For psykopater bekymrer seg ikke for slike ting, sier Hansen i «Din hjärna».
Så hvem er det da som ender opp som psykopater?
Psykopati er en blanding av arv og miljø, og er dobbelt så vanlig blant menn, sier Hansen. I beste fall kan man gripe inn overfor unge personer med psykopatiske trekk før det er for sent.
– Psykopati er i stor grad arvelig. Man blir født med en sårbarhet for å bli psykopat, og om det så utvikler seg, avhenger av miljøet. Det er med andre ord en sårbarhet det går an å gjøre noe med hvis man får hjelp.
Han fortsetter:
– Det som kommer naturlig for andre, som å føle andres lidelse, det kan man ikke lære seg, men man kan forandre hvordan man oppfører seg. Og for at den behandlingen skal være vellykket, så bør den settes inn tidlig. Så det er viktig at disse individene identifiseres tidlig i livet. Helst før puberteten, slik at de ikke utvikler psykopati, sier Anders Hansen i programmet.
