Eivind Skår Ertesvåg 
Butikkhyllene bugner av proteinbarer, proteinkvarg og pulver. Men ifølge ernæringsfysiolog Ingrid Larsson trenger nesten ingen av oss ekstra protein i det hele tatt.
I løpet av de siste årene har det blitt en bølge av produkter med ekstra protein – alt fra yoghurt og is til ost og brød. I sosiale medier deles tips om hvordan man kan få i seg «nok protein» hver dag.
Men Ingrid Larsson, ernæringsfysiolog ved Sahlgrenska Universitetssjukhuset, mener dette stort sett er bortkastede penger.
– De produktene er helt unødvendige, i hvert fall når det gjelder protein. Spis dem gjerne hvis du synes de smaker godt, men ikke fordi du tror kroppen trenger det, sier hun til GP.
Markedsføring – ikke helse
Larsson påpeker at mange ser høyt proteininnhold som en automatisk helseindikator, men at dette først og fremst er et salgsargument.
– Dette er reklame. Matindustrien selger oss det vi tror vi trenger. I sosiale medier fremstilles ekstra protein som noe superhelsebringende – men det er helt unødvendig for folk flest, sier hun.
En gjennomsnittlig voksen trenger 0,83 gram protein per kilo kroppsvekt per dag – noe de aller fleste får mer enn nok av gjennom et vanlig kosthold.
For mye kan bli fett
Protein er viktig for å bygge celler, enzymer og hormoner. Kroppen lager noen aminosyrer selv, mens andre må komme fra maten.
Men for mye protein kan gi motsatt effekt enn ønsket.
– Overskuddsprotein kroppen ikke bruker, lagres som fett. Spiser du veldig mye for mye protein over mange år, kan det også belaste nyrene, forklarer Larsson.
Menn får ofte i seg for mye protein fra kjøtt, egg og meieriprodukter. Også vegetarianere og veganere får som regel nok via nøtter, belgfrukter og fullkorn.
Hvem kan trenge ekstra?
Det finnes likevel grupper med høyere proteinbehov: eldre, gravide, personer med visse kroniske sykdommer – og elitutøvere.
Men selv disse får ofte dekket behovet gjennom et variert kosthold.
– Proteinmangel ser vi ikke i vår del av verden. Hvis du faktisk har proteinmangel, er det fordi du også har alvorlig energimangel og i praksis sulter, sier Larsson.