Anne C. Olsen 
Alt datteren Dianne (83) og barnebarnet Mark (54) ønsker, er å få gi Muriel en verdig begravelse før Dianne selv dør. Men de mangler innreisetillatelse for den eneste som kan vise dem hvor Muriels levninger er begravet.
Forbløffende nok insisterer Dianne på at hun ikke føler noe sinne. Hun sier hun har medlidenhet med mannen som hun vet er ansvarlig for at moren hennes, Muriel, døde for mer enn 50 år siden.
– Jeg var veldig sint i mange år. Men nå er jeg eldre, jeg har mer forståelse og erfaring med mennesker og det har gitt meg medfølelse. Han har hatt et forferdelig liv, og han er et offer for sine egne omstendigheter. Nå tror jeg han vil gjøre opp for fortiden på den eneste måten han kan. Han kan ikke bringe henne tilbake, men han kan vise oss hvor hun er, sier Dianne til Daily Mail.
Nizamodeen Hoseins (Nizam) avdøde storebror, Arthur, pådro seg betydelig gjeld da han immigrerte til Storbritannia fra Trinidad. Da Nizam kom etter, ble han kommandert rundt av broren, som hadde planene klare for hvordan han skulle løse pengeproblemene sine.
Arthurs plan var å kidnappe Anna, kona til mediemogulen Rupert Murdoch, og kreve løsepenger. Det gikk imidlertid ikke helt som Arthur hadde sett for seg. Anna var på ferie, og Muriel McKay var lykkelig over å ha fått lånt venninnens bil. Mannen til Muriel jobbet for Rupert Murdoch, og ekteparet McKay var en del av Murdoch-familiens omgangskrets.
Da Nizam og broren Arthur slo til, trodde de Muriel var Anna – de to kvinnene var slettes ikke ulike og Muriel steg ut av det brødrene visste var bilen til Anna Murdoch. Men det var altså Muriel som ble kidnappet den skjebnesvangre desemberkvelden for mer enn 50 år siden.
Muriels datter, Dianne, er i dag 83 år gammel. Hun og sønnen Mark (59), har et håp om at Nizam kan få innreisetillatelse til Storbritannia, slik at han kan hjelpe dem å finne levningene etter Muriel.
Brødrene ble dømt til livstid for kidnapping og drap. Men i 1990 ble Nizam deportert fra Storbritannia og sendt tilbake til Trinidad. Broren Arthur, som antas å ha vært hovedmannen bak planene, døde på lukket psykiatrisk avdeling i 2009. Dermed er Nizam den eneste som i dag kan peke ut stedet de begravde Muriel. Frem til Arthurs død våget ikke Nizam å fortelle noe, men nå ønsker han at de etterlatte i det minste skal ha en grav å gå til.
Nizam har forklart politiet hvor de begravde kvinnen, men søket ga ingen resultater. Gården der brødrene gravla Muriel er svært forandet i løpet av de mange årene som har gått. Gjerdene er ikke lenger på samme sted. Både gjerningsmannen og Muriels familie er overbevist om at politiet har gjort søk på feil sted.
– Vi viste Nizam en datagenerert modell av gården og pekte ut hvor politiet søkte. Han bekreftet at det ikke var riktig sted, sier Mark.
Forteller sannheten nå
Gårdeieren nekter Dianne og Mark tilgang til gården uten en ny ransakingsordre. Derfor ønsker de å ha med Nizam for å peke ut rett sted. Selv om Nizam ikke kan få Muriel tilbake til livet, ønsker han å gjøre det han kan for å hjelpe de pårørende med å få en ordentlig grav til Muriel.
– Vi er i ferd med å få en erklæring fra Nizam der han beskriver hele kidnappingen. Når de får et vitnesbyrd fra en fange som har sonet livstidsdom og nå ønsker å gjøre det rette, tror jeg ikke det finnes en dommer i landet som ikke vil gi en ransakelsesordre til politiet, sier Mark håpefult.
Det var først etter brorens død Nizam våget å fortelle hva som skjedde. Men da var han allerede deportert til Trinidad. Og for Dianne og Mark er det avgjørende å få Nizam til gården der han kan vise dem gravstedet. Da trenger de imidlertid en innreisetillatelse for Nizam.
– Selv med all verdens velvilje kommer han til å slite med å kommunisere noen meningsfull veiledning via en videooverføring. Han er i midten av 70-årene og har levd i en stort sett teknologifri verden, sier advokaten som assisterer familien.
De siste månedene har Nizam åpnet seg ytterligere. Etter flere samtaler har han fortalt Dianne mer detaljert hva som skjedde den kvelden moren hennes ble kidnappet, og hva som skjedde i dagene som fulgte.
– Jeg forsto aldri hvorfor sikkerhetslenken ikke var på inngangsdøren, og hvordan de hadde kommet seg inn. Nizam fortalte meg at hun hadde kjørt hjem og satt nøkkelen i låsen da de kom bak henne. Hun hadde løpt inn, livredd, rett til telefonen. Det forklarer hvorfor sikkerhetslenken ikke var på og telefonen sto i gangen, sier Dianne.
Hun har også fått vite at moren døde etter et hjerteinfarkt forårsaket av påkjenningen det var å se tv-appellen fra Dianne, søsknene hennes og faren som ble sendt nyttårsaften 1969.
Både Nizam og Arthur var i stua da Muriel døde. Kidnapperne ble rappet av panikk, og begravde Muriel.