Eivind Skår Ertesvåg 
De fleste av oss har kjent det i kassa: Plastposen koster mer enn før. For noen føles det nesten provoserende å måtte betale ekstra for noe som tidligere var en selvfølge. Men vet du egentlig hvor pengene går – og hvem som faktisk tjener på dem?
Sannheten er mer nyansert enn mange tror.
En utbredt oppfatning er at posepengene bare havner rett i butikkens kasse. Ifølge Handelens Miljøfond stemmer ikke dette – i alle fall ikke hos deres medlemsbutikker.
– Mange tror at posepengene går rett i lomma på butikkene. I våre medlemsbutikker stemmer ikke det, siden de betaler en kontingent på fire kroner per pose til oss, sier daglig leder Cecilie Lind.
Denne kontingenten går direkte til miljøtiltak – ikke til økt fortjeneste.
Derfor ble plastposene dyrere
Prisøkningen på plastposer er ikke tilfeldig. Den er et bevisst virkemiddel for å få folk til å bruke færre poser, i tråd med EUs mål om maks 40 plastposer per innbygger i året.
Og tiltaket har hatt effekt: Nordmenns forbruk av plastposer har stupt etter at prisene ble satt opp.
Milliarder til miljø – helt konkret
Siden ordningen ble innført, har plastposepengene finansiert over 3700 miljøprosjekter. Totalt er mer enn to milliarder kroner delt ut til tiltak i Norge og internasjonalt.
Resultatene er alt annet enn symbolske:
Over 22 000 tonn avfall er ryddet, mer enn 35 000 spøkelsesteiner er fjernet fra havet, og over 11 600 båtvrak er tatt hånd om. I tillegg er utslipp av gummigranulat kuttet med hele 95 prosent på hundrevis av kunstgressbaner.
Et av de mest kjente tiltakene er Rydd i Tide-programmet, som alene har bidratt til å rydde over halvparten av Norges ytre kyst.
Men pass på: Ikke alle dyre poser hjelper miljøet
Her kommer det mange ikke er klar over.
I dag står medlemsbutikkene i Handelens Miljøfond for rundt 80 prosent av plastposene som selges i Norge. Samtidig finnes det butikker som har satt opp poseprisen – uten å være med i ordningen.
– Det er viktig at forbrukerne vet at ikke alle butikker betaler posekontingent. I noen tilfeller beholder butikken hele inntekten selv, sier Lind.
Hun oppfordrer kundene til å sjekke om butikken faktisk bidrar til miljøtiltak før man betaler ekstra for posen.
Selv om pengene fra plastposer i medlemsbutikker går til viktige tiltak, er budskapet fortsatt klart:
– Plastposer er unødvendig plast og gir utslipp både ved produksjon, transport og forbrenning. Den beste løsningen er fortsatt å ta med handlenett eller bruke andre ombruksalternativer, sier Lind.
Neste gang du står i kassa og vurderer om du skal kjøpe pose eller ikke, kan det altså være greit å vite: Noen ganger går pengene til å rydde strender og hav – andre ganger ikke.