Donald Trump hevdet at bildet viste en amerikansk gjengjeldelse mot Iran. Nå viser faktasjekkere at bildet ikke var fra hendelsen han beskrev.
Donald Trump har igjen skapt reaksjoner etter et innlegg på sin egen plattform Truth Social. I innlegget delte han et bilde av en kraftig brann og røyk, samtidig som han hevdet at dette viste en gjengjeldelse for iranske angrep mot skip.
Men ifølge flere faktasjekkere var bildet ikke fra den aktuelle hendelsen.
Skulle vise gjengjeldelse
Innlegget ble publisert på Truth Social 8. juli 2026. Der skrev Trump at dette var en gjengjeldelse for bombingen av skip fra Irans side dagen før, og advarte om at det ville bli verre dersom det skjedde igjen.
Bildet han delte, skal imidlertid ikke ha vist et amerikansk angrep i juli 2026. AFP Fact Check skriver at bildet faktisk viste røyk og flammer etter et israelsk angrep mot Shahran-oljedepotet i Teheran 15. juni 2025.
Også Lead Stories har faktasjekket påstanden og konkludert med at bildet ikke viste en amerikansk bombing i juli 2026, men stammet fra et israelsk angrep året før.
Gamle bilder sprer seg raskt
Saken er et eksempel på hvor raskt gamle bilder kan få nytt liv i sosiale medier. I konflikter og kriser deles bilder og videoer ofte i høyt tempo. Noen ganger brukes de med feil dato, feil sted eller feil forklaring. Når avsenderen er en president eller annen høyt profilert politiker, kan spredningen bli enorm.
Det gjør faktasjekk ekstra viktig. Gamle bilder kan gi inntrykk av at noe nettopp har skjedd, selv om motivet egentlig er hentet fra en helt annen hendelse.
Har fått kritikk for AI-bilder
Dette er ikke første gang Trumps bruk av bilder i sosiale medier har skapt debatt. Ett av bildene skal ha vist ham selv i en Jesus-lignende fremstilling, omgitt av amerikanske symboler.
Slike bilder får ofte stor oppmerksomhet fordi de både spiller på politikk, symbolikk og sterke følelser. Men de viser også hvor vanskelig det kan være for vanlige brukere å skille mellom dokumentasjon, illustrasjon, satire og manipulerte eller feilbrukte bilder.
Du kan også følge flere saker om Donald Trump her.
En påminnelse om kildekritikk
Det viktigste i denne saken er ikke bare at ett bilde var gammelt. Det handler også om hvordan bilder brukes som bevis. Når et dramatisk bilde deles sammen med en politisk påstand, kan det virke svært overbevisende.
Derfor er det avgjørende å undersøke hvor bildet faktisk kommer fra, når det ble tatt, og hva det opprinnelig viste. I dette tilfellet peker faktasjekkere på at bildet ikke dokumenterte det Trump hevdet at det gjorde.
Og det er en viktig påminnelse: På sosiale medier kan et bilde si mer enn tusen ord – men det kan også fortelle feil historie.
