Eivind Skår Ertesvåg 
Arill Riise, det populære nyhetsankeret i TV 2, har i mange år vært et velkjent ansikt i norske hjem. Men bak det profesjonelle ytre skjuler det seg en rystende barndomshistorie som har preget ham for resten av livet.
I sin nye bok «Der ingen var einsam» åpner han opp om tragedien som rammet familien hans da han bare var ni år gammel.
Riise vokste opp på et idyllisk klyngetun i Sunnmøre, hvor han sammen med sin familie levde et tilsynelatende fredelig liv. Men 19. februar 1968 skulle denne idyllen bli knust da en massiv snøvegg på 400 meter løsnet fra fjellet Litledalshornet og raste ned mot familien Riises hjem.
Katastrofen som endret alt
Arill og hans fire år gamle lillebror Ivar delte soverom den skjebnesvangre natten. Den massive snøen som traff huset, førte til at store deler av det ble revet med i skredet, inkludert rommet hvor Arilll og Ivar lå.
I et intervju med TV 2 beskriver Riise hvordan han hørte en intens dur før alt ble mørkt.
– Jeg trodde taket ramlet ned, og så ble alt helt stille. Jeg kjente ikke armene eller beina mine og tenkte: Nå er det over. Nå forlater jeg denne verden, forteller han i boka.
Mens Arilll var fanget under snømassene, klarte han å overleve på grunn av en luftlomme skapt av en bjelke. Lillebroren Ivar ble dessverre funnet omkommet i sin sprinkelseng.
Foreldrenes pedagogiske grep reddet familien
Etter tragedien måtte Arills foreldre finne en måte å håndtere sorgen på. Riise beskriver hvordan foreldrene, selv om de var knust av tapet, var utrolig flinke til å hjelpe barna med å bearbeide hendelsen.
– Vi lærte tidlig å snakke om skredet og tapet, forteller Arill. Faren, som hadde egne krigsopplevelser han sjelden delte, var særlig opptatt av å la barna uttrykke følelsene sine. Dette hjalp familien med å komme seg gjennom den verste sorgen.
Arilll forklarer at selv om han som barn var fristet til å gjenforenes med lillebroren i himmelen, innså han etter hvert hvilken sorg det ville påføre foreldrene. Dermed klarte han å finne en måte å bearbeide tapet på gjennom samtale og refleksjon.
Tre liv gikk tapt
Snøskredet i 1968 krevde tre liv, inkludert Arills lillebror Ivar.
Selv lå Arill begravet under snøen i flere timer, og hadde det ikke vært for den tilfeldige luftlommen, kunne også han ha mistet livet. I boka skildrer han hvordan legen Kjell Einar Ljones, som i dag er 87 år gammel, reddet livet hans ved å gi ham den siste sprøyten med adrenalin som var tilgjengelig på legekontoret.
Denne opplevelsen har preget Arill gjennom hele livet, men han ser på det som en styrke.
– Når du har overlevd et slikt skred, skal det mye til for å vippe deg av pinnen senere i livet, sier han. Han forteller videre at hendelsen har gitt ham et annet perspektiv på livet, og at han er bedre rustet til å forstå andre som opplever katastrofer.
Kongelig besøk og livets videre reise
Etter snøskredet fikk familien Riise besøk av daværende kronprins Harald, som kom for å dele familiens sorg. Denne gesten gjorde inntrykk på den unge Arill, som allerede da forsto betydningen av fellesskap og støtte i vanskelige tider.
I dag bruker Arill Riise sin historie til å forstå andres livsskjebner, både som journalist og som menneske. Hans evne til å sette seg inn i andres situasjoner er kanskje formet av den livsendrende hendelsen i 1968, hvor han selv sto ansikt til ansikt med døden.
Arill Riise har gjennomgått en ufattelig tragedie, men hans vilje til å dele sin historie og lærdom gir oss et innblikk i hvordan man kan finne styrke i de mørkeste tider.