For TV-seerne er Jon Hartvig Børrestad kjent som den høylytte, varme og energiske sportsprofilen som virkelig lever seg inn når det skjer noe stort på fotballbanen.
Når temperaturen stiger i studio, kommer gjerne ordene mange forbinder med ham:
«Det koooooker!»
Men bak den smittende latteren og de store armbevegelsene finnes det også en side svært få mennesker har fått slippe innpå.
Nå forteller 48-åringen om en oppvekst preget av vold, et vanskelig forhold til faren og hvorfor det fortsatt kan være krevende for ham å snakke om de aller innerste følelsene.
Fremstår som den glade bamsen
Under fotball-VM har Børrestad vært blant TV 2s mest synlige profiler. Med stort engasjement leder han seerne gjennom kamper, analyser og dramatiske fotballøyeblikk.
Han legger heller ikke skjul på at han lett lar seg rive med.
Mens mange setter pris på energien, har andre ment at det til tider blir for mye lyd, latter og begeistring. Selv sammenligner Børrestad stemmen sin med et trekkspill som må bevege seg både opp og ned.
Men mannen som tilsynelatende alltid har overskudd, forteller at bildet folk ser på TV, ikke viser hele personen.
– Folk tror kanskje at jeg bare er en gladbamse. Han fyren som bringer glede og energi, om det er på sendinger eller jobb eller privat. Men det er to sider av meg, sier han til Aftenposten.
Den andre siden beskriver han som vemodig og sårbar.
Vold bak husets vegger
Børrestad vokste opp i Drammen i en familie der musikk, kultur og kirken hadde en sentral plass.
Han sang i gospelkor, spilte klarinett og tilbrakte mye tid med venner og idrett. Sett utenfra kunne det ligne en vanlig og trygg oppvekst på 1980-tallet.
Men det som skjedde hjemme, var det få som visste om.
– Jeg hadde en barndom som på én side var kjempefin. Jeg var mye ute og drev med idrett og sånne ting. Men hjemme var det ikke så bra.
Børrestad forteller at faren brukte frykt og vold mot både ham og moren. Faren hadde vært aktiv i Milorg under krigen og kom fra en generasjon der følelser sjelden ble snakket om.
TV-profilen har tidligere stått frem med historien om den voldelige oppveksten. Sosialnytt skrev også om hvordan Jon Hartvig Børrestad som tenåring til slutt sto opp mot faren.
Sa at nok var nok
Vendepunktet kom da Jon var rundt 15 eller 16 år gammel.
Han hadde vokst seg til å bli en stor og fysisk sterk tenåring. Under en nabofest oppdaget han at faren sto ved peisen og opptrådte truende overfor moren.
Da bestemte han seg for å gripe inn.
Han gjorde det klart at nok var nok. Faren ba ham flytte seg før han la hånd på ham, men tenåringen nektet å vike.
Etter konfrontasjonen skal det ha blitt roligere hjemme. Familien fortsatte likevel å bo sammen, selv om Børrestad beskriver foreldrenes ekteskap som langt fra lykkelig.
Han tror moren ble værende for hans skyld.
Rakk aldri å ordne opp
Da Børrestad var 19 år, gjennomførte han førstegangstjenesten i Telemarksbataljonen.
Under et foredrag fikk han telefonen som endret alt. Moren ba ham sette seg ned før hun fortalte at faren var død.
Faren hadde slitt med hjertet i flere år, og plutselig hadde det sluttet å slå.
Børrestad ble kjørt til sykehuset, der han fikk se faren ligge under et hvitt laken. De to hadde aldri rukket å ordne opp i det vanskelige forholdet.
Ved sykehussengen valgte sønnen likevel å tilgi ham og lovet samtidig at han skulle passe på moren.
Mistet moren etter samlivsbruddet
Moren Bjørg ble den viktigste personen i Børrestads liv.
De snakket sammen nesten hver dag, særlig etter at det 13 år lange ekteskapet hans tok slutt i 2024. Han har fortalt at samlivsbruddet førte til mange bekymringer – både for datteren, økonomien og hvordan livet som alenefar annenhver uke skulle bli.
Sosialnytt omtalte også bruddet mellom Jon Hartvig Børrestad og Marion Kinden.
Sommeren etter bruddet fikk moren hjertestans hjemme i Drammen. Børrestad var i Bergen da hun ringte og ba ham kontakte legevakten.
Hun ble gjenopplivet, men døde rundt 12 timer senere. Sønnen rakk å fortelle henne at han elsket henne.
Da Børrestad senere delte sorgen etter morens bortgang, strømmet støtten inn fra kolleger og følgere.
Har båret mye alene
Til tross for at han lever av å snakke foran hundretusener av mennesker, innrømmer Børrestad at han lenge har hatt problemer med å sette ord på egne følelser.
Han forteller at svært få mennesker kjenner ham ordentlig godt. Selv i ekteskapet kunne det være vanskelig å la noen komme helt innpå ham.
Nå mener han at det å snakke åpent kan være en form for terapi.
– Jeg tror vi menn går og bærer på så mye sykt som selv de nærmeste ikke ser.
For TV-profilen har det tatt mange år å våge å vise frem den sårbare siden.
Historien hans er samtidig en påminnelse om at man aldri helt vet hva mennesket bak det brede smilet har opplevd.
