UDI og politiet har avdekket flere store familienettverk som skal ha skaffet seg opphold i Norge ved å oppgi falsk identitet og feil fødested.
De største nettverkene teller mellom 20 og 50 personer, og i ett av tilfellene skal de første personene ha kommet til Norge for rundt 25 år siden.
Saken vekker sterke reaksjoner – men NOAS advarer samtidig mot å bruke avsløringene til å mistenkeliggjøre store grupper av flyktninger.
Skal ha brukt falske identiteter
Ifølge UDI og politiet er det snakk om organiserte nettverk der flere familiemedlemmer over tid skal ha oppgitt uriktige navn, identiteter og fødesteder for å få opphold og tilgang til rettigheter i Norge. De fleste av de avdekkede nettverkene har bakgrunn fra Pakistan, Afghanistan og Somalia.
UDI mener motivet blant annet har vært å få tilgang til rettigheter personene ellers ikke ville hatt, og at inntekter i noen tilfeller kan ha blitt sendt videre til personer bak nettverkene i hjemlandet.
Seksjonssjef Camilla Torgersen i UDI sier til NRK:
– Dette gir igjen muligheter for å skaffe inntekter som igjen overføres i betydelig omfang til dem som står bak dette i hjemlandet.
UDI peker på sikkerhetsrisiko
UDI mener falske identiteter ikke bare handler om misbruk av oppholdsreglene.
Direktoratet peker også på at uriktig identitet kan gjøre myndighetenes kontroll vanskeligere og i enkelte tilfeller åpne for annen kriminalitet.
– Uriktig identitet kan også være et grunnlag for kriminell virksomhet, sier Torgersen.
I omtalen av saken kommer det også frem at enkelte nettverk ifølge UDI har tilknytning til ressurssterke miljøer i hjemlandet, og at noen lederskikkelser skal ha hatt forbindelser til militser eller ytterliggående organisasjoner. NRK har imidlertid ikke fått innsyn i de konkrete sakene og har derfor ikke selv kunnet ettergå alle UDIs opplysninger.
Flere har mistet tillatelser
I noen av nettverkene har personer allerede fått oppholdstillatelse eller statsborgerskap tilbakekalt, og flere skal også ha blitt utvist. Samtidig kan enkelte få bli i Norge på grunn av lang botid, hensynet til barn, helse eller andre sterke menneskelige hensyn.
UDI opplyser også at slike saker er svært ressurskrevende å undersøke, særlig når personer har bodd i Norge i mange år før jukset blir avdekket.
Regjeringen varsler tiltak
Justisminister Astri Aas-Hansen sier regjeringen arbeider sammen med UDI og politiet for å finne nye tiltak mot organisert misbruk av innvandringssystemet.
Blant annet vurderes regelverket rundt kontroll og overføring av penger til utlandet. Regjeringen mener tilbakekall og utvisning må prioriteres når det kan dokumenteres at opphold er skaffet på uriktig grunnlag.
NOAS advarer mot å trekke alle over én kam
Norsk organisasjon for flyktninger og asylsøkere, NOAS, støtter at organisert juks blir avdekket.
Samtidig mener organisasjonen det er avgjørende at slike saker ikke brukes til å skape mistanke mot store grupper mennesker som har fått beskyttelse i Norge.
– Når du ser antallet personer som har fått flyktningstatus i Norge, så er det her snakk om svært få av denne gruppen som er gitt beskyttelse i Norge, dette gjelder, sier NOAS-talsperson Jon Ole Martinsen.
Saken illustrerer dermed to hensyn samtidig: Myndighetene ønsker å slå hardere ned på organisert juks, mens NOAS understreker at de avdekkede nettverkene utgjør en liten del av dem som har fått beskyttelse i Norge.
