Eivind Skår Ertesvåg 
Ulrik Knold har alltid visst at han var annerledes enn de andre. Han kunne ikke spille fotball og hadde problemer med å bedømme avstander. – Det er vanskelig å ikke se ut som alle andre, sier 54-åringen.
Ulrik ble nemlig født med bare ett øye. Det andre er gjemt bak en hudfold som henger ned over halvparten av ansiktet hans.
I oppveksten ble han mobbet, kalt stygge ting av de andre barna og kunne ikke delta på de samme aktivitetene som sine jevnaldrende.
Et av kallenavnene som gikk igjen var «enøyd kanin».
– Mange ganger satt jeg hjemme og gråt. Bare når andre ikke så det. Jeg har lært at store gutter ikke gråter, sier Ulrik Knold
For Ulrik ble det enda verre da han ble tenåring. Om han ble med ut på byen for å feste ble han beglodd.
– Alle slags folk kom bort og jeg følte de stirret på meg som om jeg var en utstilling, sier han til dansk TV 2 og fortsetter:
– Jeg følte ikke at noen ville ha meg fordi jeg så sånn ut.
Det var først da Ulrik var 25 år han fant ut hvorfor han ikke ser ut som alle andre. Han fikk en skade på jobb. Et sår på foten som han gikk til hudlege med. Og da han kom til hudlegen var legen mest opptatt av å se på ansiktet til Ulrik.
Han kunne nemlig fortelle at han led av den arvelige hudsykdommen Neurofibromatosis Recklinghausen og satte ham i kontakt med en forening for andre med samme tilstand.
Det viste seg at både moren og søsteren til Ulrik hadde samme sykdom. Men de var ikke rammet på samme måte som han.
– Det har satt seg på musklene i øyelokket. Derfor kan jeg ikke åpne øyet, sier Ulrik.
Operert 17 ganger
Selv om Ulrik har blitt operert 17 ganger, fortsetter bare hudfolden over øyet å vokse. Ulrik ble mer og mer ensom. Han var redd for hva andre synes om utseendet hans og holdt seg derfor for seg selv. Han hadde fått seg jobb som vaktmester på en skole, og daglig møtte han spørsmål fra barna om hva det var med øyet hans.
Men en dag i 2020 følte Ulrik at det var på tide å heller fortelle om tilstanden sin. Han skrev et innlegg på Facebook hvor han fortalte om hvorfor han ser ut som han gjør.
Etter dette innlegget opplevde Ulrik at flere stoppet han og sa at de ikke synes han var annerledes selv om han har et annet utseende enn folk flest.
Som et av barna på skolen sa: ‘Han mangler et øye, men han er ganske fin’.
Han håper nå at folk heller spør han om utseendet, fremfor å bare stirre.
Ulriks åpenhet har gjort at han har tatt fatt på et nytt og friere liv. Han bøyer ikke lenger hodet når han møter mennesker. Eller se en annen vei. Nå har han det fint med øyekontakt og en samtale.