Ung pastor tok sitt eget liv – nå går konas brev viralt

652

Andrew forberedte seg godt før prekenen han skulle holde om depresjon. Han leste om det på nettet og gikk gjennom all statistikk. «Det finnes håp, og det finnes hjelp», sa han i prekenen sin. Tolv dager senere tok han sitt eget liv.

Andrew etterlot seg tre barn og kona Kayla Stoecklein (29). Hun har bestemt seg for å være åpen rundt ektemannens psykiske lidelser og selvmord. Det skriver L A Times.

«Man ser psykiske lidelser på skjermen. Men det er noe vi ikke liker å snakke så mye om, gjør vi vel? Spesielt ikke i kirken», sier hun.

Vanskelig å snakke om i kirken

Ed Stetzer er direktør ved Billy Graham Center ved Wheaton College i Illinois. Han sier at mange i kirken ikke vil snakke om psykiske problemer og selvmord. Folk ser på angst og depresjon som noe man kan fikse med å be nok.

«Vi setter psykiske lidelser i samme kategori som spirituelle problemer. Vi ville ikke gjort det samme med noen som har brukket beinet sitt, hadde astma eller kreft», sier han.

Var perfeksjonist

Kayla forteller at ektemannen var veldig perfeksjonist. Han brukte flere timer på forberedelser i forkant av hver seremoni.

Etter hvert ble det tydelig at han begynte å bli veldig syk. Han sov ikke, han var irritabel, redd og han gikk ned i vekt. Han trodde selv det handlet om stoffskiftet, siden han hadde hatt stoffskifteproblemer tidligere. Men prøvene viste at stoffskiftet var helt fint.

Gikk i terapi

Andrew gikk i terapi hele den sommeren. Han hadde som mål å holde preken igjen i august. Da valgte han å snakke om sin egen depresjon. Kirken var fullstappet den dagen. Men dessverre døde Andrew bare knappe to uker senere.

«Selv om det er øyeblikk der jeg er veldig sint på han, kan jeg ikke tillate meg selv å bli der», sier Kayla.

«Mannen jeg elsket og bygde en familie med, mannen jeg så opp til på så mange måter, lederen av kirken vår og av familien vår: Han var en hederlig mann, og døden hans er tragisk», sier hun videre.

Brevet fra kona

Kona til Andrew publiserte et avskjedsbrev på parets blogg. Et brev som det siste året har blitt delt over hele verden.

Hun skriver:

«Til min Andrew,

Det har bare gått tre dager. Ingenting kan ta bort smerten jeg føler etter din bortgang. Jeg savner deg så. Jeg skulle så ønske at jeg kunne gjort ting annerledes. Ønsker å holde hånden din en siste gang og fortelle deg hvor høyt jeg elsker deg. 

Du hadde rett hele tiden. Jeg forsto ikke fult ut dybden av din depresjon og angst. Jeg forsto ikke hvor nådeløs redselen og smerten må ha vært. Fienden visste hvor en fantastisk mann du er. Fienden så hvordan Gud brukte egenskapene dine til å nå tusener. Fienden hatet det og forfulgte deg konstant. 

Andrew, jeg ønsker å fortelle deg fra dypet av mitt hjerte hvor trist jeg jeg. 

Jeg er lei meg for at du var så redd, 

Jeg er lei meg for at du følte deg så alene, 

Jeg er lei meg for at du følte deg misforstått, 

Jeg er lei meg for at du følte deg sviktet og såret, 

Jeg er lei meg for at du kjempet kampen alene, 

Jeg er lei meg for at du ikke fikk den hjelp og støtte du trengte. 

Jeg skulle ønske du kunne se all støtte og reaksjoner fra mennesker over hele verden som har blitt rørt av historien din. Jeg skulle ønske du kunne holde guttene en siste gang og tatt farvel. Jeg skulle ønske vi kunne gå på en siste tur sammen, bare du og meg. Jeg er ikke klar til å si adjø. Jeg kan ikke spise, sove eller fungere. Du var livet mitt. Jeg var så stolt over å være konen din Andrew.»

Det har snart gått ett år siden Andrew valgte å avslutte livet. Fremdeles publiserer kona innlegg på sosiale medier som beskriver sorgen, og viktigheten av å bry seg og tilby hjelp til de som sliter.

I et innlegg fra mars skriver hun: 

«Ting jeg har måtte lære meg…
⁣
Når vi mister noen vi elsker, lider vi ikke bare ett tap. Vi lider mange: 

• Tapet av tilstedeværelse
• Tapet av fremtid
• Tapet av drømmer
• Tapet av retning
• Tapet av glede
• Tapet av helse
• Tapet av identitet
• Tapet av sikkerhet

For å klare å gå videre og bygge et nytt liv må man sakte gå gjennom sorgprosessen, og kjenne på alle de kompliserte sidene av tapet. ⁣Og kanskje det viktigste man gjør i den prosessen er å være tålmodig. Å kjenne på tapet men samtidig glede seg over seirene. Å respektere sorgen samtidig som vi gleder oss over livet vi er gitt.»

https://www.instagram.com/p/B9gDfy8J-8n/

Depresjon og angst må alltid tas på alvor. Er du en av dem som sliter med dette, så be om hjelp. Bruk de du har rundt deg eller oppsøk lege. Det finnes alltid hjelp. 

Hvil i fred Andrew.