Studien viser at voksne med ADHD har langt lavere tilfredshet med egen psykisk helse enn voksne uten ADHD.
Et studie fra Velferdsforskningsinstituttet NOVA ved OsloMet viser at voksne med ADHD er mindre fornøyd med livet enn den øvrige befolkningen. Det skriver Dagbladet som har omtalt studien.
Voksne med ADHD er mer plaget av både angst, depresjon og en følelse av ensomhet. Mange melder også om et udekket behov for psykisk helsehjelp.
Mens 70 prosent av personene med ADHD svarer at de har lav tilfredshet med egen psykisk helse, svarer 23 prosent i hele befolkningen det samme.
Det kommer også frem av voksne med ADHD kommer dårligere ut på en rekke levekårs- og livskvalitetsområder: De har lavere utdanning, færre er i jobb, og blant de som er i jobb, opplever færre sosial støtte på arbeidsplassen enn befolkningen ellers. Mange oppgir også at de er psykisk utmattet når de kommer hjem fra jobb.
Studien har ikke sett på årsaker til hvorfor det er slik, men forsker Vegar Bjørnshagen som er forfatter av studien påpeker at tidligere forskning tyder på at det kan skyldes et samspill av en rekke ulike faktorer.
Tidligere studier har vist at personer med lavere utdanning, lav inntekt og svakere tilknytning til arbeidsmarkedet også har høyere sannsynlighet for å utvikle psykiske helseproblemer.
– Når det gjelder personer med ADHD spesielt, kan for eksempel opplevelsen av at man ikke mestrer vanskene ADHD medføre i hverdagen, og det å leve opp til samfunnets krav, bidra til at noen får det ekstra utfordrende, sier Bjørnshagen til Dagbladet.
Interesseorganisasjonen ADHD Norge forteller på sine nettsider at ADHD står for Attention Deficit Hyperactivity Disorder eller Hyperkinetisk forstyrrelse på norsk. Symptomene kan i de fleste tilfeller forstås som en nevrologisk forstyrrelse som først og fremst innebærer økt uro, impulsivitet og vansker med oppmerksomhet. ADHD omtales som en tilstand, og ikke en sykdom.
Forskning viser at cirka 3 til 5 prosent av barn og unge under 18 år har en ADHD-diagnose, og gutter er overrepresentert. Symptomene fortsetter i voksen alder hos de fleste, og omtrent 2 av 3 opplever fortsatt funksjonsvansker som voksne.