Anne C. Olsen 
Julie feirer verken 17. mai eller nyttårsaften. Det synes hun er helt greit.
– Vi venter på bekreftelser i form av en invitasjon, selv om vi ikke vil at det skal være sånn. Vi later som om det ikke gjør noe, skriver Julie Winge i en kronikk som er publisert på NRK.
Hun har også tatt opp tematikken i en video hun har delt på Instagram:
– Jeg er ikke bedt noe sted på nyttårsaften. Det gjør ikke noe, det. Det er mange som ikke er bedt noe sted på nyttårsaften. Og for å være helt ærlig kunne jeg ha bedt noen hit på nyttårsaften. Men jeg har ikke noe lyst, sier hun i videoen.
Hun fortsetter med å konstatere at det er helt greit det.
– Ensomhet eller ikke, men jeg skal kose meg med meg selv, Helt uten dramatikk, sier hun.
I NRK-kronikken sier hun at det likevel blir noen meningsløse forsøk på å ha det gøy opp gjennom livet.
– Mitt siste forsøk på å gjøre noe på nyttårsaften var like før jeg fylte 30 år, forteller hun, før hun røper at hun satt alene på en barkrakk i London – sammen med de fem andre som også satt der alene.
– Jeg dro til London alene det året, for å flykte fra alle nyttårsinvitasjonene jeg ikke hadde fått. Den grønne glinsende papphatten jeg hadde på hodet, var tildelt av den snille bartenderen som også hadde grønn papphatt, forteller Winge.
Nå følger hun en annen oppskrift.
– Det er opp til oss selv å lage den dagen vi vil ha. Vi kan ikke melde oss helt ut av store ting som skjer uansett. Vi vet at de skjer, selv om vi ikke deltar, men det er helt greit, konstaterer hun.