Eivind Skår Ertesvåg 
I 1965, på det idylliske Eggesbønes sykehjem i Herøy kommune, skjedde det utenkelige: To nyfødte jenter ble forbyttet ved fødselen. Nå, nesten seks tiår senere, står de involverte kvinnene frem og saksøker staten for alvorlige krenkelser av deres rettigheter.
To kvinner ble mødre med én dags mellomrom på Eggesbønes sykehjem. Uten at noen la merke til det, fikk de med seg feil baby hjem. De to jentene vokste opp i hver sine familier, som ikke var deres biologiske.
Forvekslingen ble ikke oppdaget før 16 år senere, da Linda Risvik Gotaas (59) tok en blodprøve som avslørte uoverensstemmelser.
– Det var selvfølgelig et sjokk. Man lurer jo litt på om det i det hele tatt er sant. Samtidig faller nok noen brikker på plass, både utseendemessig og væremåte, forteller Gotaas til TV 2.
Etter oppdagelsen i 1981 tok Gotaas’ ikke-biologiske mor kontakt med helsemyndighetene. Til tross for interne undersøkelser og identifisering av de involverte familiene, ble ingen informert om resultatene. Myndighetene valgte å holde informasjonen tilbake, angivelig av hensyn til taushetsplikten og frykt for å gjøre vondt verre.
En lang kamp for sannheten
Det skulle gå ytterligere 40 år før sannheten kom frem. I 2021 la Mona, den andre forbyttede kvinnen, inn DNA-prøver i slektsdatabasen «MyHeritage». Dette førte til gjenforening med hennes biologiske mor og bekreftelse av forbyttingen. Først da fikk også Gotaas møte sin biologiske mor, Karen Rafteseth Dokken.
Søksmål mot staten
Mandag 11. november 2024 startet en historisk rettssak i Oslo tingrett.
Gotaas, hennes biologiske mor og Mona saksøker staten og Herøy kommune for alvorlige og vedvarende krenkelser av deres rett til familieliv og kjennskap til biologisk opphav, slik det er nedfelt i Den europeiske menneskerettighetskonvensjonens artikkel 8. De krever en offentlig beklagelse og erstatning på minst 20 millioner kroner.
Myndighetenes respons
Staten, representert ved Helse- og omsorgsdepartementet, fraskriver seg ansvar for forbyttingen, da sykehjemmet i 1965 var privatdrevet. De hevder også at taushetsplikten begrenset deres mulighet til å informere de involverte på 1980-tallet. Herøy kommune har ikke ønsket å kommentere saken, men støtter statens argumentasjon.
For Gotaas og de andre saksøkerne handler denne rettssaken om mer enn økonomisk kompensasjon. Det er en kamp for anerkjennelse av de feilene som ble begått, og for å sikre at lignende hendelser ikke skjer igjen.
– Jeg håper at de vil ta ansvar og lære av de feilene de har gjort, sier Gotaas til TV 2.
Hun legger også til at hun har hatt en fin oppvekst, og ikke ville byttet familie. Men at det hadde vært fint å også bli kjent med sin biologiske familie i oppveksten.