Vaksineskeptikere er ofte redde for langtidsbivirkninger – hva er det egentlig og hvor vanlig er det?

De som er skeptiske til vaksine snakker ofte om langtidsbivirkninger, og indikerer at dette er noe som garantert vil dukke opp et sted “der framme”. Men hva er egentlig en langtidsbivirkning, og hvor vanlig er det?  

Nå er det over ett år siden de første vaksinene mot korona ble tilgjengelig. Mer enn 11 millioner doser er satt i Norge, og over 10 milliarder doser globalt. Dette gir god innsikt og kunnskap om bivirkninger etter koronavaksinasjon.

Uvanlig med bivirkninger senere enn to uker etter vaksinasjon

Både for koronavaksinene og andre vaksiner er det vanlig at eventuelle bivirkninger oppstår de første dagene og innen de første to ukene.

Dersom en bivirkning oppstår mer enn 6 uker etter vaksinasjon, omtales det gjerne som en senbivirkning eller langtidsbivirkning. Men det er veldig uvanlig at reaksjoner oppstår så lenge etter at vaksinen er gitt.

Denne kunnskapen støtter seg på bred og lang erfaring fra bruk av mange ulike vaksiner over flere tiår.

Hvert år siden 1952 har det blitt satt hundretusener av vaksinedoser gjennom det norske barnevaksinasjonsprogrammet. I tillegg får en stor andel av befolkningen årlig influensavaksine, og voksne anbefales jevnlige oppfriskningsdoser av flere vaksiner f.eks. reisevaksiner.

Langtidsbivirkning etter vaksinasjon i Norge

Av alle vaksiner og vaksinetyper som er gitt i Norge er en vaksine registrert med alvorlig bivirkning mer enn 6 uker etter vaksinasjon.

Det var vaksinen Pandemrix som ble tilbudt under svineinfluensa-pandemien i 2009/2010 hvor enkelte barn og unge utviklet narkolepsi etter vaksinasjon.

700.000 under 30 år ble vaksinert med Pandemrix og 56 fikk diagnosen narkolepsi. 60.000 i samme aldersgruppe ble registrert med influensasykdom og 16 av de uvaksinerte utviklet også narkolepsi.

Dette skjer ved mistanke om nye bivirkninger

Mistanke kan oppstå på forskjellige måter – hos de som har fått vaksinen, forskere, eller helsepersonell.

Dette fanges opp enten ved at forskere publiserer i fagfellevurderte medisinske tidsskrifter eller at folk og helsepersonell rapporterer mistenkt bivirkning, såkalt spontanrapportering.

Det er Legemiddelverket som følger opp bivirkningssignaler i Norge, og Folkehelseinstituttet bistår i arbeidet.

– Det foregår et utstrakt internasjonalt samarbeid for å fange opp mulige nye bivirkninger og følge opp signaler vi får om dette. Signalene må undersøkes nærmere, før man kan vurdere om det er en mulig årsakssammenheng med vaksinasjon eller ikke, sier Gro Evensen seniorrådgiver ved Folkehelseinstituttet.

Hun presiserer at undersøkelsen skal være både grundig og skje raskt.

– Som regel vil man ikke ha kunnskap om hva som utløser en eventuelt ny bivirkning, når og hvor ofte de oppstår, og om det er spesielle grupper som er mer utsatt for bivirkninger enn andre. Dette er noe av det viktigste undersøkelsen forsøker å avdekke, sier Evensen.

Slik undersøkes mulige bivirkninger

Det er svært viktig å kunne sammenligne forekomst av en mulig bivirkning hos de som har fått vaksinen med de som ikke har fått den. Men siden veldig mange i Norge nå har fått koronavaksine, er det ikke så lett å sammenligne vaksinerte mot uvaksinerte.

Da er gode helseregisterdata og studier vesentlig for å kunne sammenligne vanlig forekomst av ulike sykdommer i befolkingen før og etter koronavaksinasjon startet.

Dersom det meldes mange tilfeller av en spesiell sykdomstilstand etter vaksinasjon vil man ved hjelp av helseregisterdata raskt kunne undersøke om antall tilfeller med sykdomstilstand er høyere blant de som har fått vaksinen enn det som er vanlig.

Slik følges bivirkninger opp

Ett eksempel på at dette fungerer godt, var da vaksinasjon med Vaxzevria (AstraZeneca-vaksinen) ble stanset i mars 2021: Da ble helseregisterdata fra Norge og Danmark sammenstilt, og viste økt risiko for en alvorlig og uvanlig blodpropptilstand i hjernen hos vaksinerte sammenlignet med ikke-vaksinerte. 

Et annet eksempel er den forhøyete risiko for hjertebetennelse etter gjennomgått koronasykdom. Dette også ble meldt hos personer som var vaksinert med mRNA-vaksiner, da ble signalet videre undersøkt. Comirnaty og SpikeVax-vaksinene fra Pfizer og Moderna er mRNA-vaksiner. Dermed valgte helsemyndighetene å endre vaksinasjonsanbefalingene for unge under 30:

– Vi sammenstilte helseregisterdata fra Norge, Sverige og Danmark. De viste høyere forekomst av disse relativt sjeldne betennelsestilstandene hos vaksinerte enn hos uvaksinerte. Risikoen er høyest etter andre dose for de under 30 år, særlig menn, og høyere etter vaksinasjon med Spikevax enn etter Comirnaty. Som et føre var-prinsipp anbefaler vi at både kvinner og menn under 30 år bør velge Comirnaty fremfor Spikevax, sier Gro Evensen.