Vanessa Rudjord fikk uventet støtte av Solveig Kloppen da hun mistet faren og broren sin

Da Vanessa Rudgjords far og bror begge døde med tre ukers mellomrom, var det godt å få støtte fra Solveig Kloppen som nettopp hadde gått gjennom liknende.

«Jeg fikk et kort av deg i postkassen, og det får man jo aldri. Jeg kjente jo ikke deg, jeg hadde aldri møtt deg», sier blogger, redaktør og podcaster Vanessa Rudjord i onsdagens episode av «En kveld hos Kloppen».

«Der skrev du at du var i en litt lik situasjon og at du visste litt hvordan jeg hadde det, og du lovet at det ville bli litt bedre», sier Vanessa.

Har lik historie

Vanessas far døde av kreft, mens broren døde av en beinmargstransplantasjon. Solveig Kloppen mistet moren og søsteren sin i løpet av kort tid.

 

View this post on Instagram

 

Hun her❤️ Fineste Solveig som forteller rett fra levra, tar oss med inn i sitt mørkeste og såreste, som samtidig bringer med seg så mye varme og latter. En stor inspirasjon! Da jeg spurte henne om hvorfor hun ville dele sitt møte med den «naturlige» og den bråe døden svarte hun momentant: fordi jeg tror på åpenhet. Sånt kommer vi nærmere hverandre og slik føler vi oss mindre alene i livet. Det er jeg så inderlig enig i, et slikt rom jeg også håper podkasten kan oppleves som. Rett etterpå fikk vi latterkrampe av hvor hurpete man blir uten søvn, etterfulgt av «So ro» i Solveigs egne brøleversjon. Hysterisk herlig! Eksklusivt for oss. Denne samtalen gleder jeg meg uendelig til å dele med dere om ikke lenge. 💫 I mellomtida anbefaler jeg boka «Kjære pappa» av mannen hennes Kjartan Brügger Bjånesøy, like vakker og ærlig som sin kone.

A post shared by Oda Weider-Krog (@familielivpodkast) on Apr 30, 2019 at 10:35am PDT

«Vi har jo en sammenfallende historie. Det jeg har tenkt mye på dette året, er at det er vanskelig folk rundt å vite hvordan man skal være der best mulig», sier Solveig.

«Det var selvsagt veldig vanskelig da det skjedde, og så tenkte man i nesten et år at man kommer til å være like trist og sjokket resten av livet», svarer Vanessa.

Det blir bedre

Vanessa forteller at hun ikke trodde noe på det Solveig skrev i kortet. Hun trodde ikke det ville bli bedre. Likevel syntes hun det var fint å høre fra noen som forstod hvordan det var å være i en slik situasjon.

Men heldigvis hadde Solveig rett. Det blir bedre.

«Men nå, så kjenner jeg jo at «oi, det blir jo faktisk litt bedre», og så synes jeg det også er litt sånn trist, skjønner du? «Åja, det var ikke verre?» Det er jo ikke sånn. Jeg vil jo ikke at han skal være vekke», sier Vanessa.