Forskere har funnet ut at sommeren 2023 var den varmeste i den nordlige halvkule på de siste to tusen årene, nesten fire grader varmere enn den kaldeste sommeren i samme periode.
Selv om 2023 allerede har blitt rapportert som det varmeste året noensinne, strekker de instrumentelle bevisene seg bare tilbake til 1850, og de fleste registreringene er begrenset til visse regioner.
Ved å bruke klimainformasjon fra årringer i trær over to årtusener, har forskere fra University of Cambridge og Johannes Gutenberg University Mainz vist hvor eksepsjonell sommeren 2023 var.
Selv med naturlige klimaendringer over hundrevis av år, var sommeren 2023 fortsatt den varmeste siden Romerrikets storhetstid, og overskred de ekstreme naturlige klimaendringene med en halv grad Celsius.
– Når man ser på den lange historien, kan man virkelig forstå hvor dramatisk den nylige globale oppvarmingen er, sier medforfatter professor Ulf Büntgen fra Cambridges institutt for geografi.
– 2023 var et eksepsjonelt varmt år, og denne trenden vil fortsette med mindre vi reduserer klimagassutslippene dramatisk.
Resultatene, som ble rapportert i tidsskriftet Nature, viser også at i den nordlige halvkule har målet i Parisavtalen fra 2015 om å begrense oppvarmingen til 1,5°C over førindustrielt nivå allerede blitt brutt.
– Dette er en studie som faller inn i rekken av mange studier som viser at 2023 var et rekordvarmt år. Det er skremmende å se hvor varmt det har blitt, sier klimaforsker ved Cicero Senter for klimaforskning, Kjell Aas til forskning.no.

2024 kan bli enda verre
Global oppvarming forårsaket av klimagassutslipp gjort El Niño-hendelser sterkere de siste 60 årene, noe som resulterer i varmere somre. Den nåværende El Niño-hendelsen forventes å fortsette til tidlig sommer 2024, noe som gjør det sannsynlig at temperaturrekorder vil bli slått igjen.
– Det er sant at klimaet alltid endrer seg, men oppvarmingen i 2023, forårsaket av klimagasser, blir ytterligere forsterket av El Niño-forhold, så vi ender opp med lengre og mer alvorlige hetebølger og utvidede perioder med tørke, sa professor Jan Esper, hovedforfatteren av studien fra Johannes Gutenberg University Mainz i Tyskland.
– Når man ser på det store bildet, viser det hvor presserende det er at vi reduserer klimagassutslippene umiddelbart.
Forskerne påpeker at mens resultatene deres er robuste for den nordlige halvkule, er det vanskelig å oppnå globale gjennomsnitt for samme periode siden data er sparsomme for den sørlige halvkule. Den sørlige halvkule reagerer også forskjellig på klimaendringer, siden den er mye mer dekket av hav enn den nordlige halvkule.
Alarmerende temperaturøkninger
Ifølge CCCS og WMOs beregninger for hele verden var 2023 hele 1,48°C varmere enn før-industriell tid, farlig nær 1,5°C-grensen som mange nasjoner ble enige om å strebe etter i Parisavtalen fra 2015, med en øvre grense på 2,0°C. Å bryte denne grensen, sier forskere, risikerer vil utløse flere stormer, tørke, ekstrem varme og flom.

Tilbake i 2015 trodde forskerne at det ville ta flere tiår før vi nådde 1,5°C. Likevel viste CCCS-data at hver eneste dag i 2023 var den globale gjennomsnittstemperaturen minst 1°C varmere enn før-industrielle nivåer; halvparten av dagene var over 1,5°C, og to dager i november oversteg 2°C. NOAAs data, som har en tendens til å være mer konservative, satte gjennomsnittet for 2023 til 1,35°C over før-industrielle nivåer, men advarer om at 2024 har en tredjedel sjanse for å nå enda høyere temperaturer, og 99% sjanse for å bli blant de fem varmeste årene i menneskets historie.
Klimakatastrofer
Fjorårets rekordhøye temperaturer utløste hetebølger, flommer og skogbranner over hele verden, med 28 klimarelaterte katastrofer i USA alene som kostet over en milliard dollar hver. Klimaanalyser viste at mange av disse ekstreme hendelsene ville vært praktisk talt umulige uten global oppvarming forårsaket av økende karbonutslipp.
Selv om en dag eller et år med 1,5°C over før-industrielle nivåer ikke nødvendigvis betyr undergang, refererer målet i Parisavtalen til et gjennomsnitt over flere år. Forskere prøver nå å finne ut om 2023s uvanlig høye temperaturer markerer en akselerasjon i klimaendringene, eller om det bare var en anomali utløst av El Niño-fenomenet, som også bidro til rekorden i 2016. CCCS og Storbritannias Met Office forutsier allerede en temperaturgjennomsnitt på eller over 1,5°C neste år, hovedsakelig fordi El Niño forventes å strekke seg langt inn i den nordlige halvkules vår eller sommer.
Det må handles nå
FNs generalsekretær António Guterres advarte om at 2023 bare var en forsmak på den katastrofale fremtiden som venter hvis vi ikke handler nå.
– Menneskehetens handlinger brenner opp jorden. Vi må svare på rekordhøye temperaturer med banebrytende handling, sier Guterres til WMO.

– Klimaendringer er den største utfordringen menneskeheten står overfor, sier WMO-generalsekretær Celeste Saulo.
– Vi har ikke råd til å vente lenger. Vi må gjøre drastiske reduksjoner i klimagassutslipp og akselerere overgangen til fornybare energikilder.
Forskere ved University of Leeds og Imperial College London har beregnet at hvis vi skal ha 50-50 sjanse for å begrense global oppvarming til 1,5°C, kan vi maksimalt slippe ut ytterligere 250 milliarder tonn CO2, noe som gir verden bare litt over seks år til med dagens utslippsnivå før vi må nå netto nullutslipp.