Varslet 113 om selvmord: – Vi kan ikke gjøre noe mer for faren din nå, var svaret hun fikk

Rebekka Lossius savner fremdeles et svar på hvorfor pårørende ikke tilbys profesjonell hjelp.

– Man kan ha all verdens kunnskap om hvordan mennesker fungerer, men man kommer til kort når man ikke får hjelpen man trenger til å sortere det som har vært vanskelig i livet, sier Rebekka til Hjemmet.

Hun er selv psykolog, og begge foreldrene hennes var psykologer. Så at faren slet med depresjon var verken en hemmelighet, eller noe de skjulte.  

Hadde tatt livet sitt

Da hun ikke fikk svar på telefon, tok hun med søsteren og dro til farens hus. De hadde nøkkel og låste seg inn. Faren deres lå død i sengen. Alt tydet på at han hadde valgt å ende livet.

40 minutter etter at Rebekka hadde ringt 113, ringte hun dem på nytt og etterlyste respons. Svaret hun fikk fra 113 var brutalt: «Vi kan ikke gjøre mer for faren din nå».

Først en drøy halvtime senere kom politi og deretter ambulanse. Rebekka savner fortsatt svar på hvorfor pårørende ikke tilbys profesjonell hjelp.

Åpenhet kan forhåpentlig redde liv

Det er en kjent sak at mange sliter med skyld i kjølvannet av selvmord. Noe Rebekka vet både som psykolog og privatperson.

Selv valgte hun å oppsøke en privatpraktiserende psykolog etter farens død. Først da hun kulle slippe taket av den smertefulle følelsen av skyld kunne de fine minnene dukke opp igjen.

Hun har aldri lagt skjul på hvorfor faren ikke lenger lever. Av og til opplever hun at folk skifter tema når hun forteller det. Men hun synes åpenhet er viktig.

– Det er ingen tvil om at selvmord fortsatt er skambelagt. Jeg tror en enda større åpenhet kan endre det – og forhåpentligvis redde liv.