Eivind Skår Ertesvåg 
Et sort-hvitt bilde fra 1957 har den siste tiden fått nytt liv på sosiale medier. Det viser en ung kvinne i bikini – og en politimann som tilsynelatende gir henne en bot. Ved første øyekast virker det som et vanlig strandbilde fra etterkrigstiden, men i virkeligheten forteller det en historie om opprør, frihet og mot.
I dag er bikinien et helt vanlig plagg, men for ikke mange tiår siden var den nok til å skape internasjonale skandaler. Da den franske ingeniøren Louis Réard introduserte bikinien i 1946, ble plagget sett på som så utfordrende at det ble forbudt på mange strender i både Europa og USA. Flere land, som Frankrike, Italia og Spania, innførte nasjonale restriksjoner, og Pave Pius XII kalte bikinien «syndig».
Navnet bikini ble ikke valgt tilfeldig – det ble hentet fra Bikini-atollen i Stillehavet, der USA hadde utført atomprøvesprengninger. Réard ønsket å signalisere hvor «eksplosiv» effekten av plagget ville bli. Og han fikk rett.
Myte eller virkelighet?
Bildet som nå spres viser en kvinne i bikini og en uniformert mann med notatblokk. Det har blitt hevdet at hun fikk bot for å ha brutt datidens strenge klesregler på stranda.
Om akkurat denne episoden faktisk fant sted slik den fremstilles, er uklart. Bildet er ekte, men det finnes ingen offisiell dokumentasjon på at hun faktisk ble bøtelagt.
Likevel symboliserer det en tid da kvinnekroppen var gjenstand for streng regulering – og da selv et lite plagg kunne skape stort oppstyr.
Fra forbud til frigjøring
På 1900-tallet måtte kvinner bade i heldekkende plagg laget av ull. Å vise knærne kunne være nok til å få advarsel. Men med pionerer som den australske svømmeren Annette Kellerman – som på starten av 1900-tallet utfordret normene ved å vise armer og ben – startet en bevegelse. På 60-tallet tok Hollywood over. Stjerner som Brigitte Bardot og Ursula Andress gjorde bikinien til et symbol på selvsikkerhet og kvinnelig styrke.
Scenen der Andress stiger opp av havet i filmen Dr. No i 1962 regnes i dag som en av de mest ikoniske i filmhistorien – og markerte bikinien som et kulturelt symbol.
I dag: mangfold og kroppslig frihet
I dag handler badetøy ikke lenger om anstendighet, men om identitet, komfort og mangfold. Kvinner og menn over hele verden velger det badetøyet som passer deres stil og kropp – uten skam. Kroppspositivitet og frihet til å uttrykke seg står i sentrum.
Men vi må ikke glemme historien. Bikinien var mer enn et moteplagg – den var en protest, et opprør og en markering av at kvinner selv skal få bestemme hvordan de kler seg.
Del gjerne artikkelen hvis du mener kvinner – da som nå – skal få kle seg akkurat som de vil.
