Hunden Brownie tilbrakte to uker i fosterhjem hos familien Analore. Dette var det første gang han var i et hjem.
– I starten var han var livredd. Han visste ikke hva han skulle gjøre, sier fostermor Molly Analore til The Dodo.
Brownie kom fra et krisesenter i New Mexico. Fire planlagte adopsjoner hadde blitt kansellert, og i et forsøk på å finne et evig hjem for Brownie ble det besluttet at han skulle få en ny sjanse ved et krisesenter i Colorado.
Men hunden et midlertidig sted å bo mens han ventet på å dra til Colorado – og det ble hos Molly Analore og familien hennes.
Etter hvert som det gikk opp for hunden at han var trygg og omgitt av kjærlighet, ble hunden tryggere. Brownie brukte bare et par dager på å lære seg å melde sine behov til fosterfamilien.
Analore fanget raskt opp Brownies kommunikasjonsmetoder for hverdagslige aktiviteter, men en kveld gjorde han noe helt utenom det vanlige: I stedet for å varsle fostermor om at han trengte hjelp, var det som om hunden forsøkte å si til henne at hun trengte hjelp.
Rett før hun hadde fått Brownie i fosterhjem hadde Analore begynt på oppleve plutselige anfall av svimmelhet der hun svimte av. En av kveldene hun var sammen med Brownie begynte hun å føle seg syk. Den lojale valpen oppfattet det med en gang.
– Han er ikke veldig kosesyk, men han hoppet rett oppi sofaen, satte seg ved siden av meg og begynte å kose med meg. Jeg tenkte det var litt rart, men ikke noe mer enn det, sier hun.
Etter å ha kost med Brownie en stund la hun seg nedpå. Hun var fortsatt ikke bra. Brownie, som vanligvis holdt seg på avstand, nektet å slippe Analore ut av synet.
– Da jeg la meg, sto han utenfor døren min og ulte, skrapet på døren og slo hodet inn i døren. Det var absolutt ikke normalt for ham. Det var nesten som han prøvde å si: «Noe er galt, la meg komme inn nå.», sier Analore.
Og det nytter jo ikke å slappe av med slikt pråk, så Analore lot Brownie komme inn på soverommet.
– Han hoppet rett på sengen min, og satte seg ved siden av meg med hodet på brystet mitt. Når hjertet mitt sluttet å slå så fort og jeg følte meg bedre, reiste han seg bare opp og gikk, forteller hun.
Brownie har aldri oppført seg slik før. Og så snart anfallet hennes gikk over, stoppet han.
Etter to uker hos familien Analore, flyttet Brownie videre som opprinnelig planlagt. Men familien Analore ønsker nå å adoptere ham og gi han et hjem for alltid.