Anne C. Olsen 
Den 29 år gamle veterinæren Kathryn Mongrain har et stort hjerte for hunder. Hun har brukt mer enn 200 000 kroner av egen lomme på å skape et dyrehjem og har reddet 200 hunder som ellers ville blitt avlivet.
Vi elsker å skrive historier med lykkelig slutt, der dyr på omplasseringssentre får nye for alltid-hjem. Men det er dessverre ikke alltid slik det går. Hvert år avlives rundt 1,5 millioner dyr som kommer inn på omplasseringssentrene i USA. Av disse er rundt 670 000 hunder og 860 000 katter.
Dyrene Kathryn Mongrain fra Texas redder, er de som ville blitt avlivet allerede før de hadde nådd et slikt omplasseringssenter: Hun startet veldedighetsorganisasjonen sin «The Bottle Brigade» fordi hun ønsket å redde nyfødte valper fra avlivning. Kathryn jobber selv som veterinær på akuttmottak på et dyresykehus, og når hun kommer hjem har hun et eget valpesykehus i spisestua.
Hun kjøpte pumper, inkubatorer, bygde oksygenkamre og satte opp et valpesykehus for nyfødte hunder i spisestuen.
– Jeg ønsket å hjelpe dem. Jeg vil hjelpe til med å ta vare på dem til de kan bli adoptert. Jeg har opprettet en valpe-barnehage i huset mitt og satt alle kuvøsene i spisestuen min. På den måten slapp jeg å betale for all pleien selv. Siden jeg har veterinærlisens har jeg muligheten å gjøre dette, sier Kathryn til Daily Express.
Hun tar seg av valper som ellers ville ha blitt avlivet på grunn av genetiske abnormiteter, for tidlig fødsel eller andre helseproblemer. Og Kathryn viser dem kjærlighet og pleier dem tilbake de er sunne valper og kan sendes videre til fosterhjem i påvente av noen som ønsker å gi valpene hennes et nytt for alltid-hjem.
«Bottle Brigade» mottar donasjoner i form av mat og andre forsyninger, og har i tillegg sponsorer som hjelper med cirka 5 500 kroner i måneden. Men behandlingene er dyre, og det er Kathryn selv som dekker det meste av kostnadene.
I september tok hun inn Artie og Sal. Kathryn måtte bla opp nesten 60 000 i veterinærregninger for dem.
Hundene som kommer til Kathryn blir oftest levert av oppdrettere som ikke vil være i stand til å selge dem på fordi hunden har raseavvik eller medisinske problemer.
– Jeg pleide å få de fleste av dem fra klinikken, men nå blir jeg oppringt minst en gang i uken fra oppdrettere. De kommer rett til meg, sier hun.
Det meste av tiden hennes går med til valpene. Med en gang de kommer trenger de gjerne mat annenhver time både dag og natt. Da har hun selv et intervall på en time og 40 minutter å sove på. Noen ganger må hun ha dem med på jobb.