Anne C. Olsen 
Selv om datamaskinene våre i dag er bedre enn for 15 år siden, så bruker vi fortsatt mellom 11 og 20 prosent av arbeidstiden på dataproblemer.
Dette kommer frem i en ny studie fra Københavns Universitet og Roskilde Universitet. Forskerne bak studien mener det dermed er det store samfunnsmessige gevinster å hente på å revurdere systemene og involvere brukerne mer når datasystemene blir utviklet.
En uendelig roterende badeball, et program som krasjer uten å lagre, eller systemer som krever ulogiske arbeidsflyter eller bare ikke fungerer. Dessverre er de fleste av oss godt kjent med det å sitte og å fikle med datamaskinen mens vi venter på brukerstøtte fra IT-avdelingen.
De fleste problemene skjer i forbindelse med dagligdagse oppgaver
Og ny dansk forskning viser at vi i gjennomsnitt faktisk kaster bort mellom 11 og 20 prosent av tiden vår foran datamaskinen på systemer som ikke fungerer eller er så vanskelige å forstå at vi ikke klarer å løse oppgaven vi ønsker. Og det er langt fra godt nok, mener professor Kasper Hornbæk, som er en av forskerne bak studien.
– Det er sprøtt at tallet er så høyt. Men de fleste opplever frustrasjoner med databruk og kan fortelle en skrekkhistorie om en viktig Power Point som ikke ble lagret eller et system som krasjet på et kritisk tidspunkt. Alle vet at det er vanskelig å lage IT-systemer som matcher folks behov, men tallet bør være mye lavere og vitner bl.a. om at vanlige folk ikke involveres nok når systemene utvikles, sier Hornbæk i en pressemelding fra Københavns Universitet.
Professor Morten Hertzum, som er den andre forskeren bak studien, understreker at de fleste frustrasjoner oppleves i forbindelse med utførelse av helt ordinære oppgaver.
– Frustrasjonene er ikke fordi folk bruker datamaskinen sin til noe veldig avansert, men fordi det er problemer i utførelsen av helt dagligdagse gjøremål. Dette gjør det lettere å involvere brukere i å identifisere problemer. Men det betyr også at problemer som ikke blir identifisert og løst trolig frustrerer et stort antall brukere, sier Morten Hertzum.
Svært gjenkjennelige problemer
For å undersøke problemet har forskerne hatt hjelp av 234 deltakere som tilbringer mellom seks og åtte timer foran en datamaskin i det daglige arbeidet.
I løpet av en enkelt time fikk forskerne dem til å rapportere om situasjonene der datamaskinen ikke fikk til det de ønsket, eller situasjoner der deltakerne ble frustrerte over ikke å kunne utføre oppgaven de ønsket.
Problemene som deltakerne oftest opplevde var bl.a. at: «Systemet var tregt», «systemet frøs midlertidig», «systemet krasjet», «det er vanskelig å finne ting»…
Deltakerne hadde bl.a. en bakgrunn som student, regnskapsfører, konsulent, men flere av dem jobbet faktisk også i IT-bransjen.
Kompetente testdeltakere
– Noen av deltakerne i studien var IT-fagfolk, mens de fleste av de andre deltakerne var svært kompetente i bruk av IT og datamaskiner. Likevel støter de på disse problemene, og det viser at det er noen mer grunnleggende ting som er feil, sier Kasper Hornbæk.
Deltakerne i studien indikerte også at 84 prosent av episodene hadde skjedd før og at 87 prosent av episodene kunne skje igjen. Og ifølge Kasper Hornbæk er det de samme grunnleggende problemene vi har i dag som vi hadde for 15-20 år siden.
– De to største kategoriene av problemer handler fortsatt om utilstrekkelig ytelse og sviktende brukervennlighet, sier han.
Morten Hertzum legger til:
– Teknologien vår kan gjøre mer i dag, og den har også blitt bedre, men samtidig forventer vi mer av den. Selv om nedlastinger er raskere nå, oppleves de ofte fortsatt som frustrerende trege.
Fakta:
234 deltakere i alderen 10-69 deltok i studien.
Flertallet av deltakerne brukte mellom 6-8 timer om dagen foran datamaskinen.
Deltakerne rapporterte i gjennomsnitt 1 problem eller frustrasjon med datamaskinen per time.
Deltakerne i studien indikerte også at 84 prosent av episodene hadde skjedd før og at 87 prosent av episodene kunne skje igjen.
En stor del av problemene handlet om trege systemer, systemer som ikke reagerte eller krasjet.