Eivind Skår Ertesvåg 
Dag Otto Lauritzen er kjent for sitt smittende humør og sterke engasjement, både som tidligere toppsyklist og som TV-profil i programmer som «Kompani Lauritzen».
Men bak det brede smilet skjuler det seg også en dyp personlig erfaring med sorg og tap. Nå åpner han opp om en hjertesak som berører mange: det å være pårørende til nære familiemedlemmer med demens.
– Tøft å snakke om – viktig å snakke om, skriver han i et innlegg på Instagram, sammen med et bilde fra podkasten VilMer – flere gode øyeblikk.
I episoden åpner han seg om det å være pårørende til noen med demens. Et tema mange kjenner seg igjen i, men som altfor få våger å snakke om.
En familie rammet av demens
I en ærlig samtale i podkasten «Ikke lett å glemme» forteller Dag Otto at både hans far, mor og søster har blitt rammet av demenssykdommer. Faren, Rolf Lauritzen, levde sine siste år med demens før han døde i fjor sommer.
Søsteren Hanne fikk diagnosen Alzheimer i en alder av 64 år og bor nå på pleiehjem. Nylig fikk også moren, Marie, samme diagnose.
– Jeg har hatt en varm og god samtale med Dag Otto Lauritzen om å miste faren sin til demens og om hans søster som fikk Alzheimer så altfor tidlig. Og nå nylig, så har også hans mor fått den samme sykdommen, forteller podkastvert Marianne Danielsen.
Disse erfaringene har gjort Dag Otto til en sterk stemme for demenssaken. Han er ambassadør for VilMer, en organisasjon som jobber for å gi eldre og personer med demens en mer aktiv og sosial hverdag. Gjennom sitt engasjement ønsker han å inspirere andre til å bidra med tid og omsorg for eldre, enten det er som frivillige på sykehjem eller som «hverdagsvenner» for dem som bor hjemme.
– Etter at min far flyttet på sykehjem, så jeg at mange har et skrikende behov for ekstra tid og omsorg. De ansatte gjør så godt de kan, men har ofte ikke tid til annet enn å gi dem mat og medisiner. Derfor er det så fint om noen kan bruke litt tid. Ta dem ut på tur, eller bli med i butikken. Det er små ting – men utgjør en enorm forskjell, forteller Dag Otto til Se og Hør.
Som så mange andre pårørende opplevde han å «miste» faren litt og litt.
– Demensen kom snikende. Ofte tenker man kanskje ikke på det, fordi de er flinke til å skjule det, men så ser du at de forsvinner. Jeg mistet faren min lenge før han døde.
En påminnelse om åpenhet og fellesskap
Dag Otto Lauritzens åpenhet om sine erfaringer som pårørende til familiemedlemmer med demens er en viktig påminnelse om at vi alle kan gjøre en forskjell. Ved å dele sin historie, bidrar han til å bryte ned tabuer og skape større forståelse for demenssykdommer og de utfordringene pårørende står overfor.
– Det er tøft å snakke om – men viktig å snakke om, sier han i podkasten.
Hans budskap er klart: Ta vare på kjærligheten og fellesskapet. Det er det viktigste vi har.
