Anne C. Olsen 
Fra våren av trenger ikke de som vil bli lærer lenger å ha 4 i matte. I stedet må de ha minst 40 skolepoeng og karakteren 3 i matte og norsk.
I 2005 ble det innført krav om 35 skolepoeng og 3 i norsk og matematikk for opptak til allmennlærerutdanning. Senere ble samme krav gjort gjeldende for henholdsvis lektorutdanning og treårig faglærerutdanning i praktiske og estetiske fag.
For å styrke realfagenes plass i skolen ble mattekravet skjerpet i 2016, og søkere måtte ha minstekarakter 4 for opptak til grunnskolelærerutdanning og lektorutdanning.
Nå ønsker regjeringen endringer. Målet er å rekruttere flere gode søkere til lærerutdanningene. Derfor innfører de krav om minst 40 skolepoeng og karakteren 3 i matematikk og norsk.
– I dag mangler for mange av de som underviser i norsk skole lærerutdanning, og vi trenger flere lærere mange steder i landet. Nå innfører vi nye og mer treffsikre krav til de som vil bli lærere. Slik åpner vi for flere gode søkere, men uten å stenge ute noen på grunn av karakteren i ett fag, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe (Sp).
Beregninger gjort av Samordna opptak viser at med de nye kravene ville om lag 330 flere av de som hadde en lærerutdanning som sitt førstevalg i år, vært kvalifisert for en studieplass.
– Med de nye opptakskravene kan vi vente oss flere høyt kvalifiserte søkere som konkurrerer om hver studieplass. Vi må rekruttere våre fremtidige lærere fra et bredere utvalg av søkere, med ulike faglige styrker. Det vil både elevene og skolene være tjent med, sier Borten Moe.
Først skal endringene ut på høring, med frist ved årsskiftet. Og dersom regjeringen får gjennomslag for forslaget, vil de nye opptakskravene gjelde fra opptaket høsten 2022.