lørdag, juli 11, 2020

Vil ha leksefri skole

Mest lest nå

Borghild eller Peder? 20 navn folk må begynne å kalle barna sine igjen

Vi har tatt en titt på SSBs navnestatestikk for gutter og jenter fra 1800-tallet og fram til i dag. Der fant vi mange juveler av noen navn som vi må begynne...

Moren skrev det beste brevet til sin datter om det å bli gammel

De fleste foreldre har nok opplevd det. En fase hvor barnet ditt tror at han eller hun vet mer enn deg om det meste. De kan mer enn foreldrene om selve livet, om kjærlighet, ja om alt.

Selv om skolen har endret seg og vi har fått ny kunnskap om barns utvikling og læring, er det en ting som fortsatt henger igjen fra gammelt av – nemlig leksene. Er det på tide å droppe leksene?

– Lekser har overlevd på tross av endringer i skolen. Nå er tiden overmoden for å kvitte oss med denne arven fra fortiden, skriver Elisabeth Lundervold Sørdal, høgskolelektor i pedagogikk ved Høgskolen på Vestlandet i et leserinnlegg i VG.

Hun mener skolemyndighetene er urovekkende fraværende i debatten om lekser.


– På tross av endringer i skolen har fenomenet lekser nærmest fått stå urørt gjennom skolehistorien. Skolen står igjen foran endring. Nye læreplaner skal tas i bruk fra 2020. Hva vil skje med leksene? Vil de få sin fornyelse? Jeg mener det er på tide at vi kvitter oss med denne arven fra fortiden, skriver hun.

Leksemas

Lektoren tegner et ganske så gjenkjennelig bilde på hvordan lekse tid er i mange hjem:

– Potetene er på kok. Middag om en halv time. Even vil heller gå ut. La tankene fly, men pappa har andre planer. Begynner du nå så er du klar til middag. Hvorfor må du hver dag utsette dem til sent på kveld? Bli ferdig nå!

LES OGSÅ: Overlege er oppgitt over dagens foreldre: – Barn i dag får bestemme altfor mye

Pappa er sur. Samme maset hver dag. Even tusler inn på rommet. Nå er mamma kommet hjem og blitt med i hylekoret hun og. Best å søke dekning. Han lukker ørene. Bare å begynne du liksom. Drittbrøk! Det er jo ikke bare å begynne når en ikke vet hvordan. Han vil heller gå ut. Sykle. Kjenne seg fri fra tallene og bokstavene. Mamma og pappa tror alt er så lett. Even er drittlei leksemaset. Even setter seg ved pulten. Brøk var det ja … og snart er det middag.

Leksekamper i mange hjem

Elisabeth forteller at leksene originalt ble innført i skolen på 1700 – 1800 tallet. Da var begrunnelsen av at elevene trengte øving i tiden det ikke var omgangsskole. Den gangen var det i snitt skole omtrent 3 måneder i året.

– Vi står nå foran endring og innføring av ny læreplan for skolen. Skolefagene skal fornyes og skolemyndighetene begrunner dette med at samfunnet og arbeidslivet forandres. Skolen må henge med og fagene skal gjøres mer relevante for framtiden. I lys av dette kan vi igjen undres over at leksene har fått bli med på lasset, skriver hun, og fortsetter:

– Min påstand er at lekser er noe vi tar for gitt, en glemt debatt og et glemt forskningsfelt. En aktivitet som på tross av endring i samfunn og skole har fått bestå. Lekser er blitt en autoritet i mange hjem. Det foregår leksekamper både under og over kjøkkenbordet. Hver dag er det noen som bærer byrden for denne glemte debatten. 

Nå er det på tide at leksene settes på dagsorden.  

LES OGSÅ: Denne moren har hatt hjemmeskole for 16 barn

130,142FansLik
1,408FølgereFølg

NESTE ARTIKKEL
SCROLL NED

Siste nyheter