Bør barn begynne på skolen det året de fyller seks – eller trenger de ett år til med fri lek, bevegelse og tid til å modnes?
Det spørsmålet har satt fyr på kommentarfeltet etter at Rødt delte et innlegg om seksårsreformen. Partiet mener det var feil å senke alderen for skolestart, og ønsker at barn igjen skal begynne det året de fyller sju.
Reaksjonene lot ikke vente på seg. Svært mange foreldre, besteforeldre, lærere og barnehageansatte deler erfaringer fra barn som etter deres mening var altfor små da skolehverdagen startet.
– Ser ut som en skolesekk med bein
Et tema som går igjen, er barna som er født sent på året. Enkelte er bare fem og et halvt år når de møter opp til sin første skoledag.
En av dem som kommenterer innlegget, beskriver hvor små de yngste elevene kan se ut:
– Noen er jo bare fem år når de begynner på skolen. Bakfra ser de ut som en skolesekk med bein. Så bittesmå! La ungene leke et år til!
Andre forteller om barn som kommer utslitte hjem etter lange dager med skole og SFO, før de i tillegg må gjøre lekser.
Flere mener at problemet ikke nødvendigvis er skolebygget i seg selv, men at den første tiden har blitt langt mer preget av undervisning, stillesitting og resultater enn det som opprinnelig var meningen.
Skulle være en myk overgang
Seksårsreformen ble innført i 1997. Skolestarten ble da flyttet fra året barna fylte sju, til året de fylte seks.
Tanken var at det første skoleåret skulle hente det beste fra både barnehagen og skolen. Lek, utforskning og en forsiktig tilvenning skulle stå sentralt.
En omfattende evaluering viser imidlertid at den frie leken har mistet noe av plassen den hadde i årene etter reformen. Dagens førsteklassinger møter flere lærerstyrte aktiviteter og en mer oppgaveorientert skolehverdag.
Rødt mener derfor at seksårsreformen bør reverseres. Partiet vil ha skolestart det året barna fyller sju. Fram til en slik endring eventuelt blir gjennomført, mener partiet at førsteklassen i langt større grad bør ha barnehagen som forbilde.
Lærere etterlyser mer lek
Blant kommentarene finner vi også personer som opplyser at de arbeider i skolen eller barnehagen.
En barneskolelærer skriver:
– Ja til reversering av seksårsreformen, med åpning for at skolemodne seksåringer kan begynne skoleåret før.
Flere barnehageansatte mener barna flyttes videre akkurat når de virkelig begynner å mestre avansert rollelek, samarbeid og selvstendighet.
Andre foreslår en mindre omfattende løsning: Behold skolestarten, men gjør første og andre klasse langt mer lekpreget. Mer tid ute, mindre stillesitting, færre elever i klassen og flere voksne går igjen blant forslagene.
Forskerne bak evalueringen har også pekt på mer lek, fleksible skoledager og flere profesjoner i klasserommet som tiltak for de yngste elevene.
Les også: Kunnskapsministeren tar grep – nå forsvinner nettbrettet for de minste skolebarna
Ikke alle ønsker å snu reformen
Selv om flertallet i kommentarfeltet ser ut til å støtte Rødts forslag, finnes det også motstemmer.
Noen forteller at barna deres startet tidlig og klarte seg helt fint. De mener barn utvikler seg forskjellig, og at en fast aldersgrense ikke nødvendigvis tar hensyn til den enkelte.
En kommentator mener de fleste seksåringene er klare for skolen, og at mange ikke ville fått et godt nok tilbud dersom de måtte bli enda et år i barnehagen.
En annen peker på de praktiske konsekvensene:
– Seksårsreformen var ingen god idé da den kom. Men er det en god idé å reversere den? Hvordan skal det i så fall gjøres?
En endring vil kreve mer kapasitet i barnehagene, flere ansatte og trolig betydelige kostnader for kommunene. Flere i debatten mener derfor at en mer realistisk løsning kan være å endre innholdet i førsteklasse, framfor å flytte hele årskullet tilbake.
Debatten treffer en nerve
Det er tydelig at spørsmålet om skolestart handler om langt mer enn hvilken alder som skal stå i lovverket.
For mange handler det om hva slags barndom norske barn skal ha. Hvor tidlig skal krav, lekser og vurderinger begynne? Og hvor mye plass skal det være til å løpe, klatre, undre seg og lære gjennom lek?
Kommentarfeltet gir ingen enkel fasit. Men én ting er tydelig: Mange opplever at løftet om en myk og leken skolestart aldri ble innfridd.
Les også: Forsker mener dagens skole skaper flere tapere
