Et nytt internasjonalt forskningsprosjekt har sett på et av de mest ubehagelige spørsmålene man kan stille:
Hvis du måtte velge – ville du reddet én yngre person med mange år igjen å leve, eller flere eldre mennesker?
Spørsmålet høres nesten umulig ut å svare på. Likevel er det akkurat slike vurderinger helsevesen over hele verden faktisk må gjøre når ressurser, medisiner eller behandlinger ikke strekker til.
Nå viser en stor internasjonal studie at folk flest ikke tenker helt slik ekspertene kanskje har trodd.
Over 14.000 mennesker deltok
Forskerne bak studien undersøkte hvordan mennesker i 12 ulike land reagerte på et hypotetisk scenario inspirert av pandemien.
Deltakerne måtte velge hvem som skulle få en livreddende vaksine:
- én 55-åring med rundt 30 år igjen å leve
- eller én eller flere 75-åringer med omtrent 10 år igjen hver
Resultatene viste at flertallet faktisk prioriterte den yngre personen.
Men ikke så tydelig som helseøkonomiske modeller ofte gjør.
Handler ikke bare om matematikk
I mange land brukes såkalte «kvalitetsjusterte leveår» – ofte kalt QALY – når man vurderer hvilke behandlinger som skal prioriteres.
Kort forklart handler det om å maksimere antall gode leveår.
Det betyr at yngre mennesker ofte får høyere prioritet fordi de statistisk har flere år igjen å leve.
Men studien viser at vanlige mennesker tenker mer nyansert.
Forskerne oppdaget at deltakerne ikke bare vurderte alder og leveår. De tok også hensyn til ting som rettferdighet, arbeid, livssituasjon og samfunnsbidrag.
Ett svar overrasket forskerne
Hvis folk kun hadde tenkt matematisk, ville én yngre person blitt vurdert som «verdt» omtrent tre eldre personer, siden 30 leveår mot 10 gir et forhold på 3:1.
Men slik svarte ikke folk.
I gjennomsnitt var deltakerne bare villige til å ofre rundt 2,5 eldre liv for å redde én yngre person.
Det betyr at mange fortsatt mener alle liv har stor verdi – uansett alder.
Jobb påvirket valgene
Forskerne oppdaget også noe annet interessant.
Når den yngre personen var i jobb og den eldre ikke var det, ble flere villige til å prioritere den yngre.
Men dersom situasjonen var motsatt – altså at den eldre fortsatt jobbet mens den yngre ikke gjorde det – endret mange mening.
Det tyder på at mennesker vurderer langt mer enn bare alder når de står overfor vanskelige etiske valg.
Reiser store spørsmål
Studien har allerede skapt debatt blant forskere og helseeksperter.
For hvis helsevesenet i stor grad bygger på modeller som først og fremst handler om å maksimere leveår – men folk flest egentlig tenker annerledes – finnes det kanskje et gap mellom systemet og befolkningens verdier.
Forskerne understreker samtidig at slike spørsmål ikke har enkle svar.
De mener ikke at helsepolitikk skal styres av meningsmålinger alene, men at vanlige menneskers verdier kanskje bør få større plass når vanskelige prioriteringer diskuteres.
