To år gamle Cornelius Ovesen Fuglsang skiller seg ut på én helt spesiell måte.
Håret hans står til alle kanter, er lyst, tørt og nærmest umulig å gre. Årsaken er ikke dårlig hårstell eller en spesiell frisyre – Cornelius har det sjeldne hårsyndromet «uncombable hair syndrome».
For familien er håret bare en del av den lille gutten de elsker.
Men ute blant folk har mamma Sahra Ovesen Fuglsang gang på gang opplevd noe som gjør henne både sint og lei seg: Voksne mennesker peker, ler og kommer med kommentarer om sønnen.
Nå ber hun folk om å tenke seg om.
En svært sjelden tilstand
«Uncombable hair syndrome» er en sjelden arvelig tilstand som påvirker selve hårstråene.
Hårstråene har en annen form enn vanlig og vokser derfor ofte i flere retninger. Håret kan være strågult, sølvaktig, tørt og svært vanskelig – eller umulig – å gre flatt.
Tilstanden oppstår vanligvis tidlig i barndommen, og håret blir ofte lettere å håndtere når barnet blir eldre.
Ifølge opplysningene TV MIDTVEST viser til, blir det født svært få barn med tilstanden på verdensbasis.
Men for Sahra er ikke selve syndromet det største problemet.
Det er reaksjonene fra voksne.
– Jeg blir både sint og lei meg
Moren forteller til TV MIDTVEST at hun har forståelse for at mennesker legger merke til Cornelius.
Han har et uvanlig hår, og nysgjerrighet er ikke noe familien reagerer negativt på.
Det blir annerledes når mennesker begynner å le.
– Jeg kan godt forstå at folk spør og er nysgjerrige. Men når de gjør narr av det og sier ting som «det ser ut som han har fått støt» og ler, da blir jeg både kjempesint og lei meg, sier Sahra til TV MIDTVEST.
Til slutt valgte hun å skrive om opplevelsene på Instagram.
Hun forteller at hun lenge hadde vurdert å dele historien, men var usikker på hvordan folk ville reagere.
Heldigvis har mange av reaksjonene vært varme og støttende.
Kvinnen lo så mye at hun spyttet ut vannet
Én episode sitter spesielt sterkt igjen hos familien.
De sto i kø til en attraksjon i Legoland da en voksen kvinne fikk øye på Cornelius.
Ifølge Sahra begynte kvinnen å le så kraftig at hun spyttet ut vannet hun holdt på å drikke.
Det gjorde moren rasende.
Situasjonen ble enda vanskeligere fordi Cornelius’ fem år gamle storesøster også la merke til det som skjedde.
Hun ville vite hvorfor kvinnen lo av lillebroren.
Sahra forsøkte å forklare situasjonen på en måte et lite barn kunne forstå, men episoden ga familien samtidig anledning til å snakke om at mennesker ser forskjellige ut – og at alle fortjener respekt.
Det er de voksne som reagerer
Det som bekymrer Sahra mest, er hvem som står bak reaksjonene.
Hun sier at familien ikke har opplevd at barn peker eller ler av Cornelius.
– Vi snakker ofte om hvor harde barn er mot hverandre, men de lærer det jo et sted fra. Vi har bare opplevd voksne peke, le og snakke om ham. Det har aldri vært barn, sier hun.
I barnehagen skal håret heller ikke være noe problem.
Der er han bare Cornelius.
Det får moren til å spørre hvilket signal voksne sender når de åpent ler av et barn som ser annerledes ut.
Vi har tidligere skrevet om Jono Lancaster, som selv ble mobbet på grunn av utseendet og senere viet livet sitt til å hjelpe barn som skiller seg ut. Han har reist verden rundt for å snakke om mobbing og selvfølelse.
«Hvorfor klipper dere ham ikke?»
Sahra forteller også at voksne har spurt hvorfor foreldrene ikke bare klipper sønnen slik at han får en mer «normal» frisyre.
Det opplever hun som provoserende.
For håret er en del av Cornelius, og foreldrene synes han er fin akkurat slik han er.
At andre opplever håret som annerledes, betyr ikke at familien mener det bør skjules.
Det samme budskapet går igjen i historien til en annen mor vi tidligere har omtalt, som ba mennesker om å se barnet hennes for den han er – ikke bare for hvordan han ser ut.
Morens klare beskjed
Sahra understreker at hun gjerne svarer når mennesker spør på en hyggelig og respektfull måte.
Det er stor forskjell på nysgjerrighet og latterliggjøring.
– Folk må gjerne tenke over hva de signaliserer når de sier og gjør ting. Det er en mottaker i den andre enden som blir rammet. Og voksne må tenke over hva de lærer barna sine, sier hun.
Cornelius er foreløpig bare to år gammel.
Men for moren handler saken også om å skape et miljø rundt sønnen der han kan vokse opp uten å lære at det å se annerledes ut er noe man bør skamme seg over.
