Høsten er her, og for mange betyr det én ting på middagsbordet: fårikål. Men hvor mye kan man egentlig tukle med den tradisjonsrike retten før det ikke lenger er fårikål? Wenche Andersen (72) er ikke i tvil om hvordan hun foretrekker den norske klassikeren. Den folkekjære TV-kokken mener nemlig at det enkle fortsatt er det beste.
– Mitt beste råd til DinSide-leserne er å holde seg til den klassiske oppskriften, sier Andersen til DinSide.
Pølser? Da får retten et annet navn
Noen tilsetter pølser for å gjøre fårikålen både drøyere og rimeligere. Det er ikke Wenchens foretrukne variant.
Hun gjør likevel et lite unntak dersom man skal mette mange – og spesielt dersom det sitter barn rundt bordet. Da mener hun at en pølse i store biter kan legges i gryta de siste 20–25 minuttene.
Men da bør man, ifølge Wenche, også vurdere å gi retten et annet navn: «Forloren fårikålgryte med pølser».
Det er med andre ord den tradisjonelle varianten som gjelder hjemme hos henne.
Sosialnytt har tidligere skrevet om hvordan den klassiske fårikålen lages. Fårikål har en helt spesiell plass i norsk matkultur, og retten har to ganger blitt kåret til Norges nasjonalrett.
Dette vil Wenche absolutt ikke ha
Pølser er likevel ikke den varianten Wenche har dårligst erfaring med.
Hun forteller at hun en gang fikk servert en langt mer utradisjonell utgave.
– Jeg fikk en gang servert fårikål med chili og ris! Det falt ikke i smak, konstaterer Andersen overfor DinSide.
Rørte tyttebær til fårikålen er heller ikke hennes favoritt. Skal man først servere det ved siden av, mener hun at bærene i alle fall ikke bør være for søte.
At Wenche har sansen for norsk tradisjonsmat er neppe noen overraskelse for dem som har fulgt henne gjennom flere tiår på TV. Hun har tidligere fortalt at hun gjerne vil slå et slag for tradisjonsrik norsk mat laget fra bunnen av.
Slik lager Wenche fårikålen
Wenches egen variant er ikke komplisert.
Hun beregner rundt 250 gram fårikålkjøtt med bein per person. Kålen deles i omtrent tre centimeter tykke båter, og litt av stilkfestet får sitte igjen slik at bitene holder bedre sammen under kokingen.
Kjøtt og kål legges lagvis i en vid, tykkbunnet gryte sammen med salt og hel pepper. Den som ønsker en jevnere kraft, kan også bruke litt hvetemel mellom lagene.
Så fylles det på vann til det står like under kjøttet og kålen.
Gryta kokes opp før varmen senkes. Deretter skal fårikålen trekke under lokk i rundt to og en halv time – helt til kjøttet er så mørt at det løsner fra beinet.
Ved servering anbefaler Wenche kokte, gjerne melne poteter som kan trekke til seg kraften.
Pepperen skal få flyte fritt
Så kommer et av de klassiske fårikål-spørsmålene: Hva gjør man med pepperkornene?
Noen synes det er praktisk å samle dem i en pepperholder eller pose, slik at man slipper å bite i dem under middagen.
Wenche tilhører den andre leiren.
Hun mener fårikålen blir best når den hele pepperen får flyte fritt rundt i gryta.
Matfaglig teamleder Anette Fjelleng Hansen hos Matprat sier til DinSide at valget mellom løs pepper og pepper samlet i en pose først og fremst handler om tradisjon. Dersom man bruker samme mengde, mener hun at det skal svært gode smakssanser til for å merke forskjell.
Fjelleng Hansen forteller også at det finnes et generasjonsskille i hvordan nordmenn forholder seg til nasjonalretten. Mens eldre gjerne foretrekker den tradisjonelle varianten, opplever Matprat at flere yngre er nysgjerrige på asiatiske varianter med blant annet chili og stjerneanis.
Wenche holder imidlertid fast på klassikeren.
Skal du spise restene dagen etter?
Fårikål er også en av de middagene mange lager så mye av at det blir rester til neste dag.
Da har Wenche et konkret råd.
Gryta bør kjøles godt ned, og hun anbefaler å sette den i iskaldt vann til innholdet er avkjølt. Deretter settes den kjølig med lokk.
Neste dag bør man bare varme opp den mengden som faktisk skal spises.
Dermed er Wenchens oppskrift på en vellykket fårikålmiddag ganske enkel: Kjøtt, kål, salt og hel pepper, god tid i gryta – og ikke altfor mange kreative påfunn.
