Anne C. Olsen 
Allerede i november anbefalte WHO å prioritere vaksinering av hovedstaden.
De konkluderte med at det er grunnlag for en geografisk skjefordeling av vaksiner, utfra en smittevernfaglig vurdering.
– I sum mener vi at det er flere argumenter som taler for en geografisk målretting av fordeling av vaksiner for en periode, og Folkehelseinstituttet anbefaler derfor en endring av vaksinestrategien som reflekterer dette, sa FHI-direktør Camilla Stoltenberg i en pressemelding da det ble kjent at FHI anbefalte skjevfordeling.
Hun pekte blant annet på risikoen for økt smittespredning som et av argumentene for å velge denne fordelingsmodellen.
WHO anbefaler nemlig å prioritere områder med høy smitte og forventet høy smitte. Anbefalingen gjelder områder med sporadiske smittetilfeller og klynger med smitte. Norge er i den situasjonen nå.
Regjeringen har nå valgt en beskjeden skjevfordeling. Områder med høy smitte får 20 prosent flere doser mellom 15. mars og 15. juni. Dermed tar de inntil 3 prosent av kommuner med mindre smitte.
– Vi mener vi har forholdt oss til WHOs anbefalinger. Den er ikke entydig relevant med situasjonen i Norge. Vi har gjort egne vurderinger. Vi gjorde det vi i desember mente ville spare flest liv i Norge, sier Geir Bukholm, smitteverndirektør i FHI.
Bukholm mener det FHI nå skriver i rapporten om WHOs anbefalinger underbygger hvorfor de endrer anbefalt strategi nå, og legger til at de vurderte situasjonen annerledes i desember.
– Det virker underlig at FHI ikke fulgte WHO sitt råd før nå, sier Erik Nord til Aftenposten. Han er pensjonert forsker og professor i helseøkonomi med 30 års erfaring fra FHI. Han er kritisk til en beskjeden skjevfordeling og mener det er potensial i å redde langt flere liv ved større omfordeling.