Forhandlingene om en historisk, global plastavtale går inn i sluttfasen i Genève – og WWF Verdens naturfond ber Norge slutte å lete etter kompromisser og heller stille seg skulder ved skulder med de mest ambisiøse landene.
En avtale som kan endre verden
Målet er en juridisk bindende avtale som kan stoppe den ukontrollerte plastforurensningen som hvert år truer hav, dyreliv og menneskers helse. Norge har spilt en sentral rolle siden Espen Barth Eide i 2022 frontet FNs miljøforsamlings vedtak om å starte forhandlingene. Nå leder klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen den norske delegasjonen i innspurten.
Eirik Lindebjerg, avdelingsleder for natur og klima i WWF, sier at flertallet av deltakerland ønsker sterke virkemidler:
– Et overveldende flertall kommer til Genève for å sikre de tiltakene som trengs; globale forbud mot problematiske plastprodukter og helsekadelige kjemikalier i plast, designkrav og en mekanisme for å styrke avtalen selv om noen land skulle blokkere.»
Oljeproduserende land setter seg på bakbeina
Ifølge WWF er det et fåtall land – blant annet flere oljeproduserende nasjoner – som forsøker å svekke avtalen. Den nye amerikanske administrasjonen ser ut til å være på linje med disse. Under helgens plenumsmøter uttrykte flere delegasjoner frustrasjon over at «sabotører» får prege prosessen.
– Heldigvis ser vi et ambisiøst flertall som nekter å gi fra seg den historiske muligheten vi har denne uken. Vi er glade for å se at blant annet EU sier tydelig ifra om at sabotørene ikke får holde på som de vil, sier Lindebjerg.
Norge må velge
Som leder av den såkalte høyambisjonskoalisjonen mener WWF at Norge nå må legge bort rollen som brobygger og ta tydelig stilling.
– Vi håper Norge stiller seg sammen med den ambisiøse majoriteten av land og tør å si ifra om at avtalens effekt er viktigere enn konsensus, sier Lindebjerg.
Han understreker at Norge bør stå sammen med EU, Storbritannia, stillehavslandene, Latin-Amerika, de fleste afrikanske land og Canada – ikke med dem som ønsker å svekke avtalen.