Anne C. Olsen 
Estimater for plastproduksjon tilsier at plastforurensing vil fortsette å øke og nå kritiske nivåer i årene fremover. – Plastforsøpling er et globalt problem, og vi trenger globale løsninger for å takle den, sier generalsekretær i WWF Verdens naturfond, Karoline Andaur.
8. februar, i underkant av tre uker før et avgjørende møte i FNs miljøforsamling i Nairobi, Kenya, lanserer WWF en ny rapport: Impacts of plastic pollution in the ocean on marine species, biodiversity and ecosystems.
Les også: Tåteflasker gir fra seg opptil 16 millioner mikroplastbiter per liter
Rapporten, som sammenfatter over 2590 studier, og er den mest omfattende analysen hittil av effektene av marin forsøpling.
Den fastslår blant annet at plastforsøplingen i våre hav vil firedobles innen 2050, noe som gjør at enda flere steder får kritiske mengder mikroplast som truer både dyre- og planteliv, om ikke tiltak iverksettes nå.
– Alle beregninger viser en betydelig vekst i plastforsøpling i årene som kommer. Dette er alvorlig, og det er viktig at Norge og verdens ledere ikke glemmer at vi befinner oss i en plastkrise, sier Andaur.
Stor påvirkning på viktige økosystemer
Den nye rapporten gir en beskrivelse av påvirkningen plastforurensning har på biologisk mangfold, marine arter og økosystemer. Den sier blant annet at 88 prosent av undersøkte marine arter er negativt påvirket av plast.
For eksempel er det anslått at opptil 90 prosent av alle sjøfugler og 52 prosent av alle havskilpadder får i seg plast.
Negativ påvirkning fra plastforurensning er påvist i de fleste artsgrupper, og man ser at flere av verdens viktigste marine økosystemer, som korallrev og mangrover, er spesielt utsatte.
Les også: Bestemoren har ryddet strender i et helt år. Ville vise at det ikke er for sent
– Når plastavfallet først havner i havet, er det nesten umulig å rydde opp. Plasten brytes opp i mindre og mindre biter, og konsentrasjonen av mikro- og nanoplast øker. Vi ser at plastpartikler er funnet i fordøyelsen hos en rekke fugler og dyr. Plastforurensning hindrer også plantevekst, og dermed gjør økosystemene våre mer sårbare for f.eks. klimaendringer. Blir bitene små nok, tror forskere at plasten kan gå inn i blodomløpet og lagres i kroppsvev hos både dyr og mennesker, sier Andaur.
Rapporten er laget av Alfred Wegener Institute Helmholtz Centre for Polar and Marine Research på oppdrag fra WWF.
Avgjørende møte
28. februar møtes verdens ledere til FNs miljøforsamling (UNEA) i Nairobi, Kenya.
Les også: Veterinærer fant 80(!) plastposer i magen på den døde hvalen
Her skal de etter planen vedta et mandat for å starte forhandlingene om en ny global avtale mot plastforsøpling. Norge og Espen Barth Eide har presidentskapet.
– Over 150 land har nå uttrykt støtte til å få på plass en ny global avtale mot plastforsøpling. Med et så klart flertall i ryggen har vi store forhåpninger til Norge og UNEA-president Espen Barth Eide, sier Andaur.
Hun understreker at plastkrisen er et av vår tids raskest voksende miljøproblemer.
– Vi trenger globale løsninger for å takle den. En global, ambisiøs og rettslig bindende avtale er et av tiltakene som er nødvendig for å få de store, gjennomgripende endringene som trengs.