Anne C. Olsen 
Den skotske seriemorderen og voldtektsmannen Peter Tobin døde i fengselet 8. oktober, 76 år gammel. Politiet tror det er ofre han ikke har fortalt om.
Peter Britton Tobin døde i fengselet i Edinburgh 8. oktober. Wikipedia skriver at seriemorderen og sexforbryteren sonet en livstidsdom dømt for tre drap begått mellom 1991 og 2006. I tillegg til disse tre drapene, mener politiet at Tobin var ansvarlig for døden til andre unge kvinner og jenter.
Før han ble drapsdømt sonet Tobin en ti år lang fengselsdom for en voldtekt av to 14 år gamle jenter i 1993. Han ble løslatt i 2004.
Tre år etter løslatelsen ble han dømt til livstid med minimum tjueen år for voldtekt og drap på den polske studenten Angelika Kluk i Glasgow i 2006. Levningene av to tenåringer som ble meldt savnet i 1991 ble senere funnet i hans tidligere hjem i Kent, og i 2008 og 2009 ble Tobin dømt for drapet på Vicky Hamilton (15) og for Dinah McNicol (18). Straffen økte dermed fra 21 til 30 år og deretter til livstid.
Tobin ble stemplet som psykopat av en seniorpsykolog, og Tobin selv skrøt angivelig i fengselet av å ha myrdet totalt 48 mennesker.
Den pensjonerte etterforskeren David Swindle sier ifølge den britiske avisen Daily Mail til BBC: «Slik jeg ser det er Peter Tobin ond. Han er ren ondskap. Dette er en som ikke hadde respekt for menneskeheten. Jeg er ikke i tvil om at Peter Tobin har drept andre mennesker. Han er en feiging som har tatt hemmeligheter med seg i graven.»
Tobin skal ha vært sengeliggende av kreft, og etter et fall skal han ha nektet å ta til seg både mat og medisiner.
Morderen var kjent for å ha drept tre kvinner, men antas å ha drept mange flere.
Vicky Hamiltons familie har kommet med en uttalelse på Facebook: «Vi vil gjerne minne folk på hva vi sa utenfor Dundee High Court da han endelig ble funnet skyldig i drapet på søsteren vår. Vi ønsker ikke lenger å snakke om ham. Dessverre vil populariteten til Serial Killers og True Crime gjøre ham beryktet i lang tid, og ofrene hans vil nesten bli en fotnote i hans historie. Vi husker Vicky, vi husker latteren hennes, smilet hennes og vi ønsker å beholde det minnet etter alle årene uten å ha noen anelse om hva som hadde skjedd med henne, etterfulgt av hjertesorg over å miste moren vår ikke lenge etter at Vicky ble borte. Han fortjener ikke lenger familiens tanker. Hvis han har tatt flere ofre, går våre hjerter til familiene deres og vi kan bare håpe at de en dag får den avslutningen de fortjener. Vi vil ikke feire noen bortgang, men i stedet vil vi huske Vicky, Angelika og Dinah sammen med andre ofre, og vi ber respektfullt andre om å gjøre det samme».
