Anne C. Olsen 
Krigen i Ukraina, virkninger av koronapandemien og høy inflasjon bidrar til stor økonomisk og finansiell usikkerhet, advarer Finanstilsynet.
Men det er høy gjeld i norske husholdninger og høye priser på boliger og næringseiendom som utgjør de viktigste sårbarhetene. Dette sier Finanstilsynet i forbindelse med at de legger frem sine virderinger av stabiliteten og risikoene i det norske finansielle systemet.
Krisen i energimarkedene og forstyrrelser i forsyningskjedene har sammen med høy etterspørsel etter varer og tjenester bidratt til kraftig økning i konsumprisveksten globalt.
Sentralbanker i flere land har satt styringsrentene markert opp og varslet ytterligere renteøkninger. I tillegg strammes pengepolitikken inn ved at sentralbankene bygger ned sine obligasjonsbeholdninger.
Nå går finanstilsynet ut og advarer om at det er økt fare for at økonomien skal stagnere samtidig som inflasjonen holder seg høy, såkalt stagflasjon.
– Ved stagflasjon vil finans- og pengepolitiske myndigheter ha begrensede muligheter til å motvirke et økonomisk tilbakeslag gjennom å stimulere etterspørselen etter varer og tjenester, heter det i pressemeldingen fra Finanstilsynet
Frykter kraftig boligprisfall
Boligprisene i Norge har økt mye over lang tid og betydelig mer enn disponibel inntekt per innbygger. De siste månedene har det vært det vært et markert omslag i boligmarkedet. Renteoppgang og økonomisk usikkerhet innebærer økt risiko for et kraftig boligprisfall.
Husholdningenes gjeldsbelastning er høy både historisk og sammenlignet med andre land, og andelen husholdninger med særlig høy gjeldsbelastning har økt de siste årene. Kun en liten andel av husholdningenes gjeld har fast rente. Økt rentenivå vil dermed slå raskt ut i økte renteutgifter.
– Mange norske husholdninger er særlig utsatt ved en kraftig renteoppgang, inntektsbortfall og fall i boligprisene. Gjeldsproblemer i husholdningssektoren vil få store økonomiske og finansielle ringvirkninger, sier finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen.
Ser fare for økte utlånstap
Norske banker tilfredsstiller de regulatoriske kapitalkravene. Lønnsomheten er god og har steget siden 2020, blant annet som følge av lave utlånstap.
Høyere renter og svakere økonomisk utvikling øker risikoen for at utlånstapene kan stige i tiden framover.
Stresstesten av norske banker som Finanstilsynet la fram i juni, og den oppdaterte stresstesten som legges fram nå, viser at tapene kan bli betydelige og tære mye på bankenes kapital.
– God soliditet er avgjørende for bankenes robusthet mot økte tap og gjør at de kan yte lån til kredittverdige kunder selv i dårlige tider. Finanstilsynet forventer at norske banker i sin kapitalplanlegging tar høyde for tap som kan inntreffe i et stagflasjonsscenario med kraftig renteoppgang, økt arbeidsledighet og krakk i eiendomsmarkedene, sier Baltzersen.