Anne C. Olsen 
Den folkekjære artisten Kirsti Sparboe (75) ble oldemor i fjor. Men først et år etter fikk hun hilse på den lille hjerteknuseren, Isabella.
– Jeg har sunget for henne på Facetime, men det blir ikke helt det samme. Derfor var det helt fantastisk å endelig få møte henne igjen, sier Kirsti til Se & Hør.
Da oldebarnet kom til verden satt hun i Sverige og fulgte med på den dramatiske fødselen.
17 år i Sverige
Kirsti fylte 75 år i midten av desember. Det ble en rolig feiring sammen med en venninne. I Norge.
– Jeg feiret stille og rolige, hjemme alene. Med en venninne, rødvin og blomster på døra. Jeg hadde bestemt meg for det, sier hun ifølge Klikk til ukebladet Hjemmet.
Kirsti har nylig flyttet hjem igjen til Norge etter 17 år i Sverige. Nå bor hun på Nesodden, i en leid leilighet. Den hun har kjøpt er først ferdig til sommeren.
– Nå er jeg endelig tilbake i gamlelandet. Jeg kjenner det er her jeg hører til, sa sanger og skuespiller Kirsti Sparboe til VG om flyttingen.
Ovenfor Hjemmet vektlegger hun at det var viktig med et rolig og landlig område når hun skulle komme hjem. Og selvfølgelig nærhet til barnebarn.
– Jeg vil bo landlig, men samtidig sentralt. Jeg har alltid vært svak for Nesodden. Jeg orker ikke Oslo, trafikk og eksos. Barn og barnebarn bor i Oslo, og det er bare en kort båttur fra Nesodden. Jeg har bodd så mye på landet, og jeg må gjøre det, sier hun.
Hun og mannen hennes, den anerkjente galopptreneren Terje Dahl, flyttet til Skåne for å komme nærmere det store hestemiljøet der.
Til sommeren flytter hun igjen, men da kun innen samme nabolag: Artisten har nemlig kjøpt en splitter ny leilighet i det idylliske nabolaget. Hjørneleilighetenen hennes ligger i en lavblokk, like ved sjøen.
Og i nærheten har hun altså hele familien – også barnebarnet Isabella. På grunn av alle restriksjonene under pandemien fikk hun ikke se oldebarnet i levende live før hun var ett år gammel. Og Kirsti er ikke alene om å fryde seg over at familien er samlet igjen:
– Det er veldig godt å ha mamma hjem igjen. Skåne føltes veldig langt unna, spesielt under koronaen. Det er noe helt annet å kunne møtes enn bare å snakke i telefonen, sier datteren Christine.
Lært meg å leve alene
Kirstis ektemann, Terje Dahl, gikk bort i februar 2017 etter å ha vært rammet av Alzheimers sykdom de siste årene.
Sammen kjøpte de et idyllisk gårdsbruk fra 1800-tallet i Sverige, men etter at mannen døde ble ansvaret for stort å bære for Kirsti alene.
Det har vært tungt.
– Det har vært veldig tøft. Det er klart jeg savner ham. Jeg har ikke satt meg ned i den dype sorgen, og jeg var glad han slapp. At han ikke ble liggende og stirre i taket. I Sverige kalles Alzheimer for de pårørendes sykdom, og det er en veldig riktig betegnelse, sier hun til Hjemmet og legger til at hun har måtte lære seg å leve alene.
– Jeg har måtte lære meg til å leve alene. Jeg har aldri levd alene. Men jeg har hunden min, og det hjelper meg. Den forrige døde, og da satt jeg i syv måneder alene. Det var meningsløst. Jeg må komme meg ut, kan ikke bli sittende.
Og Kirsti har også et tips til de som blir eldre. Til Hjemmet sier hun:
– Ikke være redd for å si ifra. Når du er yngre, skal du gjøre alle til lags. Man må tørre å si nei – og tørre å si ifra – når noe er urettferdig og galt. Du blir tryggere på seg selv. Det er mange fordeler med å bli gammel. Jeg er blitt roligere, forhåpentligvis. Man tenker seg litt om, bruker sin livserfaring før man svarer noen som oppfører seg dumt. Du forstår mer. Jeg prøver å forstå folk.