Anne C. Olsen 
Årsakene til at du blir angrepet med løsepengevirus er det egentlige problemet du bør ta tak i, ifølge KnowBe4.
– Selv om vi kunne fjernet alle løsepengevirus på et blunk, vil du fortsatt være utsatt for betydelig risiko, sier sikkerhetsekspert.
I 2020 ble det betalt ut over 18 milliarder kroner globalt i følge Emsisoft, og kostnadene for slike angrep beløp seg til flere hundre milliarder. Fremover antas det at tallet vil øke betraktelig.
– Alle virksomheter og enkeltpersoner bør se på årsakene til at de er utsatt for angrep som løsepengevirus, og hva de kan gjøre for å unngå det. Selv om vi kunne fjernet alle løsepengevirus på et blunk, vil du fortsatt være utsatt for stor risiko for andre typer IT-angrep hvis du ikke er godt nok forberedt, sier Jelle Wieringa, fra det amerikanske IT-sikkerhetsselskapet KnowBe4.
Økende problem
– Både antallet og kravene for løsepengevirus eksploderte i fjor. Vi ser at det er en form for dataangrep som i stor grad har blitt profesjonalisert. Det viser hvor viktig det er å ruste seg mot denne og andre typer angrep, sier Wieringa.
Løsepengevirus er en form for skadelig programvare som krypterer datainnhold slik at det blir utilgjengelig for eieren, som deretter blir presset for penger for å få tilgang til innholdet igjen. Nå ser man i større grad også tilfeller hvor de kriminelle henter ut datainnholdet og truer med å publisere det offentlig.
– Mange norske virksomheter er nærmest heldigitale, og er derfor attraktive mål for hackere. Det må vi ta på alvor, sier Jelle Wieringa.
Opplæring og sikkerhetstrening er nøkkelen
Hovedinngangene for løsepengevirus er gjennom «social engineering» som phishing-eposter og lignende, og mangel på oppdatering av programvare.
– Det er ekstremt viktig med gode rutiner og sikkerhetskultur i virksomheten. Både små og store, offentlige og private er like utsatt. God opplæring, trening og oppfølging av ansatte, slik at de blir bevisst hvilke lenker de skal ikke skal trykke på og hva de ikke bør laste ned og installere, er den beste forsikringen, sier Wieringa.
Ifølge tall fra Næringslivets sikkerhetsråd i 2019 oppga 15 prosent av de spurte virksomhetene at de hadde blitt utsatt for løsepengevirus de siste 12 månedene.
– Det er all grunn til å tro at tallet er høyere i dag. Derfor er det også avgjørende at de ansatte vet hva de skal gjøre om de havner i en situasjon hvor de blir presset for penger, sier Wieringa.
Vanskelig å oppdage
Løsepengevirus kan spre seg, både til andre maskiner og servere, men også i skytjenester.
– Det kan være vanskelig å oppdage at dataen er infisert før man får et pengekrav, sier Wieringa.
KnowBe4 råder virksomheter til å sikkerhetskopiere dataene utenfor eget system.Ved å sørge for at datainformasjonen er lagret mer enn ett sted, er man i større grad rustet mot løsepengevirus.
– Det er først når dataen som krypteres er viktig og verdifull for virksomheten, at man vurderer å betale løsepengene. Har man tilgang til dataene i en annen plattform, blir betaling ikke et relevant tema, råder Wieringa.
Løsepengevirus er én av flere typer nettangrep virksomheter blir utsatt for. Ifølge KnowBe4 er en god sikkerhetskultur viktig uavhengig av type angrep.