I 2002 sa prinsesse Märtha Louise fra seg apanasjen, og mistet dermed også tittelen Hennes Kongelige Høyhet.
– Jeg er nok en av dem i Norge som er aller mest glad for å betale skatt, sier Märtha Louise i et intervju med VG.
Hun forteller videre at det har med kvinnefrigjøring å gjøre.
Apanasjen hun sa fra seg i 2002 lå ifølge avisen på 160.000 kroner i året. Det er dermed langt fra nok til å leve av. Hun utdyper dette i dokuserien «Märtha» som sendes på TV2. Der sier hun at hun enten måtte ha giftet seg med en rik mann og fortsatt å få apanasje, eller si fra seg støtten fra staten og tjene egne penger.
– Jeg var en av de første kongelige til å bryte ut og få en jobb. Det ville vært merkelig for meg å gifte meg med en rik mann og slå meg til ro med det, sier hun ifølge avisa i serien.
Fremhever kvinner
Prinsessen har hatt mange tanker rundt å være født kvinne. Ettersom Norge ventet på en tronarving har hun hele livet kjent på at hun burde vært en gutt. I dokuserien forteller hun at dette er en følelse som har preget henne. Under et nettforedrag som er med i TV2-serien sier prinsessen at hun i mange år skammet seg over å være kvinne. Slik er det ikke lenger.
– Vi kvinner er blitt undertrykt, men vi må ikke selv sette oss i offerbåsen. Vi må være kraftfulle, aktive og snakke hverandre opp. For meg er det viktig at det blir en balanse mellom kvinner og menn. Menn har utestengt kvinner, men vi må ikke gjøre det samme tilbake når vi kommer i posisjon, sier hun.
På årets kvinnedag skrev hun et lengre innlegg på Instagram hvor hun delte sine meninger om kvinners rettigheter og kampen for dem.
«I dag feirer vi kvinner og alt det fantastiske vi omslutter og gir til alle områder av verden og i livet generelt. Det er en dag der vi bør snakke høyt om kvinners rettigheter og vår medfødte rett til likeverd på alle områder i livet, noe som har blitt krenket i generasjoner»
Prinsessen skrev også at hun ser på hver enste dag som en dag for feiring av kvinners styrke.
«For meg er hver eneste dag en internasjonal kvinnedag der jeg feirer kvinners styrke, at vi kjenner vår verdi, fortsetter å stå høyt, snakke og å ha tålmodighet med dem som ennå ikke forstår», skriver hun.
