Anne C. Olsen 
Et nytt forslag fra EU-kommisjonen vil ha bukt med miljøproblemene som knytter seg til overproduksjon og overforbruk av klær.
På informasjonssidene til Europaparlamentet kan vi lese at en eneste vaskemaskin med klær av polyester kan resultere i utslipp av 700.000 mikroplast-fibre, som i neste omgang kan ende opp i for eksempel fisken vår. Mikrofiber er bittesmå partikler vi ikke klarer å se med det blotte øyet. Vask av syntetiske klær gjør at et halvt million tonn mikrofiber slipper ut i verdenshavene hvert år. Det tilsvarer 35 prosent av all mikroplast som slippes ut i miljøet.
Samtidig anslås farging og etterbehandlingsprodukter fra tekstilproduksjon for å være ansvarlig for omtrent 20 prosent av den globale forurensningen av rent vann.
Tekstilproduksjon står for 10 prosent av de globale klimagassutslippene. Dette er mer enn den samlede påvirkningen fra all internasjonal fly- og skipstrafikk tilsammen.
Derfor foreslår EU-kommisjonen nå kraftige miljøgrep fra tekstilindustrien.
Forslaget fra EU-kommisjonen skal nå forhandles i EU. Når EU-reglene blir vedtatt vil de bli gjort gjeldende i Norge gjennom EØS-avtalen.
Målet er å ha på plass et regelverk som sikrer at tekstiler skal være miljøvennlige innen 2030.
Krever mer holdbarhet
Forslaget innebærer at klær og andre tekstiler skal designes slik at de får lengre holdbarhet, kan brukes om igjen, repareres og de skal kunne gjenvinnes til nye tekstiler.
I tillegg vil EU-kommisjonen også at bruken av miljøgifter og fiberblandinger i tekstiler skal også reduseres. Redusert bruk av fiberblandinger i klær vil gjøre at det er lettere å resirkulere dem.
– EU-kommisjonens tekstilstrategi inneholder en imponerende stor og bred satsing med konkrete tiltak som vil gjøre tekstiler mer miljøvennlige og sirkulære. Dette er et stort grønt skifte for tekstilindustrien, som også forbrukerne vil nyte godt av ved at klær får bedre kvalitet og vil vare lengre, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet.
Store søppelberg med tekstiler
Tekstiler utgjør en stor belastning på klima og miljø gjennom helt fra produksjon til forbruk og tilslutt ved avfallsbehandling.
For å produsere tekstiler brukes naturressurser som for eksempel bomull, ull, silke, tre og olje. I tillegg bruker tekstilindustrien mye vann, kjemikalier og store landarealer.
EU foreslår også grep for å få bukt med overproduksjon og overforbruk av klær, noe som bidrar til et stort avfallsproblem i mange land: Det kastes masse fullt brukbare klær – og mye havner på store søppelberg, som for eksempel i Atacama-ørkenen i Chile (se videoen under).
I Europa kaster hver person 11,3 kg tekstiler, det utgjør 5,8 millioner tonn i året.
EU-kommisjonen oppfordrer produsentene til å redusere antall kleskolleksjoner i året og ta ansvar for å redusere klima- og miljøfotavtrykket.
Kildesortering av tekstiler
Forslaget innebærer også at produsentene skal måtte ta ansvar for tekstilene gjennom hele livsløpet – og et krav om at det er tekstilindustrien som skal ta regningen og håndtere tekstiler når de blir avfall.
Miljødirektoratet her i Norge jobber nå med et forslag som innebærer at kommunene må innføre løsninger for separat innsamling av flere ulike avfallstyper, inkludert tekstilavfall i Norge. Dette kommer som en direkte følge av EUs rammedirektiv om avfall, som krever at EU/EØS-landene har en slik ordning på plass i 2025.
Slipper ut mye mikroplast
Syntetiske tekstiler utgjør cirka 60 prosent av klærne våre og er en av de største kildene til utslipp av mikroplast.
I tillegg til innstramningene EU-kommisjonen foreslår overfor tekstilindustrien skal EU senere i år skal legge fram flere forslag som skal redusere utslipp av mikroplast i miljøet.
Her vil det også komme ytteriligere tiltak som også gjelder tekstiler, for eksempel å redusere utslipp av mikroplast fra vask av klær.
