lørdag, juni 12, 2021

Fant fortidsskatt med metalldetektor – får 200.000 i finnerlønn

Mest lest nå

Funnet, som deles likt mellom finner og grunneier, er et av de største gullfunna gjort av en privatperson i moderne tid.

Dette vil også være den høyeste finnerlønnsutbetalinga Riksantikvaren har utbetalt til en privatperson i nyere tid.


Gjennomsnittssummen for våre utbetalinger fra riksantikvaren er på 1500 kroner.

–  Dette er et eksepsjonelt funn. Selv om betalingsgull fra jernalderen ikke kan regnes som sjelden, så er funnet likevel oppsiktsvekkende på grunn av størrelsen, sier seniorrådgiver Lars Reinholt Aas hos Riksantikvaren i en pressemelding.

I 2016 ble det gjort funn av to oppsett til betalingsgull bestående av en hamret, spiralformet ring med flere ringer hektet på disse. Til sammen var vekta på de to funna 392.2 gram og kan dateres til jernalder.

– Funn av betalingsgull dukker som regel opp som enkeltfunn i graver eller depot. Metallsøkerfunn bidrar til å komplimentere bildet vi har, ettersom de ofte kommer i nye områder. Funnet er derfor veldig interessant både for forsking og formidling, nasjonalt og internasjonalt, sier Aas.

Omfanget og den usedvanlige størrelsen på finnerlønna har bidratt til en beklagelig lang saksbehandlingstid. Riksantikvaren arbeidet i tillegg fra 2014 med utforming av nye nasjonale retningslinjer for metallsøk, og i perioden 2014 til 2019 stoppet derfor utbetaling av finnerlønn.

Metallsøk

De aller fleste gjenstander som blir innlevert av privatpersoner i Norge er gjort ved metallsøk, selv om det også blir gjort noen funn i forbindelse med jordbruk så vel som fritidsaktiviteter.

Dersom en privatperson gjør et tilfeldig funn de meiner kan være av historisk verdi skal finner gi beskjed til fylkeskommunen innen første virkedag, slik at en fagperson kan vurdere gjenstanden og eventuelt gjøre nødvendig registrering og sikring av funnområdet.

Dersom gjenstanden blir funnet gjennom et målretta metallsøk gjelder også flere regler: Det er en forutsetning at Riksantikvaren sine retningslinjer for privat bruk av metallsøker blir fulgt. Blant annet skal finner ha bedt grunneier om tillatelse til søket og holdt minst 25 meter avstand til nærmeste kjente automatisk freda kulturminne.

Tidligere utbetalinger

Tidligere har Riksantikvaren betalt ut 100 000 kroner i finnerlønn til Søgne dykkerklubb for funnet av 1700-talls galeasen Juffrau Elisabeth i skjærgården utenfor Søgne.

Det er også blitt betalt ut 30 000 kroner for en norsk middelaldermynt preget under Harald Hardråde (1047 – 1066). Denne mynten ble funnet i Dovre kommune.

Mange ivrige skattejegere

Norges Metallsøkerforening (NMF) er interesseorganisasjonen for brukere av metallsøkere i Norge.

Foreningen har over 600 medlemmer som har metallsøkerhobbyen og interesse for norsk kulturarv til felles.

Metallsøkeren er kanskje det eneste redskap som menigmann kan bruke til å finne lokalhistoriske gjenstander. 

NMF opplyser på nettsidene sine at vanlig funndybde er 0-20 cm.

– I blant kan en kanskje finne noe som ligger dypere. Da er det ofte en gjenstand med større volum, sier NMF på nettsidene sine

Unikt funn utenfor Bergen

Det er ikke lenge siden vi meldts om at arkeologer har gjort det største gullfunnet fra forhistorisk tid på Vestlandet på over 50 år.

Også dette funnet dreide seg om en betalingsring. Funnet ble gjort i forbindelse med arkeologiske registreringer i tilknytning til planene om ny E16 ved Espeland utenfor Bergen. 

Denne type gullringer omtales som betalingsringer og viser tilbake til en tid lenge før pengeøkonomien. Ved behov kunne man klippe av en bit og vekten på avklippet bestemte verdien. Trolig er avklippene brukt i spesielle sammenhenger som for eksempel til gaver til undersåtter, betale bøter og blodpenger eller som gave til gudene ved ofringer. 

– Betalingsringer av denne typen dateres til yngre romertid (200-400 e.Kr) og folkevandringstid (400-550 e. Kr). På denne tiden sirkulerte det svært mye gull blant de germanske stammesamfunnene i Skandinavia. Dette tidsrommet er kalt gullalderen i vår forhistorie, og gullet er omtalt som maktens språk. Det tilhørte elitene og aristokratiet i datidens samfunn. De som kontrollerte og distribuerte gullet, toppen av samfunnseliten, kan derfor omtales som ringenes herrer, uttalte seksjonssjef Morten Ramstad ved Forminneseksjonen ved Universitetsmuseet i Bergen i forbindelse med Bergens-funnet.

Fra Norge er det kjent om lag 150 små og store gullfunn fra eldre jernalder av denne typen.

Få med deg alle sakene våre! Klikk liker for å følge oss på Facebook
.

NESTE ARTIKKEL
SCROLL NED

Siste nyheter