Marte Frimand Amalie elsket hester. Hun hadde så vidt begynt med sprangridning, da hun i fjor sommer fikk kreft. Da tiden hennes rant ut, hadde hun kun ett ønske: «Når jeg har fått se Lady, da kan jeg dø etterpå».
Amalie Rosland Bø fra Bryne fikk sterke smerter i venstre overarm i fjor vår. Hun spiste store mengder Paracet og Ibux, og fortsatte å ri. Men etter hvert måtte hun kaste inn håndkleet. Smertene ble for store. Det skriver Dagbladet.
I juni i fjor, fikk hun beskjed om at hun hadde Ewing Sarkom, en krefttype som rammer skjelettet. Legene trodde først det var snakk om en betennelse i bicepsen. Men da Amalie havnet på legevakten med ei skulder ute av ledd, knakk overarmen tvert av da legen trakk skulderleddet tilbake på plass.
Foto: Privat
En sterk jente
«Overarmsbeinet var spist opp av kreft og blitt helt porøst. Jeg kan ikke tenke meg hvor store smerter hun hadde, hun spiste Paracetamol og Ibux som om det var sukkertøy. Likevel klagde hun svært lite, hun var en sterk jente», sier Amalies mor, Anne Margrethe Rosland, til Dagbladet.
Amalie startet på en tøff behandling. Men dessverre vant kreften. Da familien skjønte hvilken vei det bar, ville de oppfylle Amailies siste ønske: Å få se hesten Lady en siste gang.
Foto: Privat
Fikk sengetøy med rosa hester
Moren kontakten Ønsketransporten, som er en frivillig organisasjon som forbedrer livskvaliteten til alvorlig syke og handikappede ved å tilby transport og støtte. Lørdag den 25. mai hentet Ønsketransporten Amalie på Stavanger Universitetssykehus.
«Ønsketransporten fikk Amalie på båre og hadde kjøpt inn sengetøy med rosa hester. På putetrekket sto det «I love horses». Det var veldig fint. De behandlet Amalie så profesjonelt, med verdighet og respekt, og snakket til henne som den dyrebare kunden hun var», sier Anne Margrethe.
Fikk endelig møte hesten sin igjen
Etter en fergetur og en liten kjøretur, fikk Amalie endelig se hesten sin, Little Lady, igjen. Amalie ville gjerne kose med mulen til lady. Og etter femten minutter var det nok. Da hadde Amalie fått mulen tett til brystet, og både luktet og sett yndlingshesten sin.
«Det var veldig fint å se, ettersom det var langt mellom smilene i disse siste dagene», sier sier Anne Margrethe.
Tre dager etter møtet, sovnet Amalie inn på Stavanger Universitetssykehus.