Eivind Skår Ertesvåg 
Samantha fra Sheffield i England har verken problemer med bein eller armer. Likevel er hun ofte avhengig av handikaptoalettet når hun er ute blant folk.
33-åringen har nemlig ingen tykktarm, noe som ofte kan skape tidsnød for å komme seg på do.
Da hun atter en gang fikk ‘blikket’ fra en fremmed da hun brukte handikapdoen, fikk hun nok. Hun skrev dette flammende innlegget på Facebook – et innlegg som har gått verden rundt.
Kjære dame som ble så sint på meg fordi jeg brukte handikaptoalettet,
Jeg vet at du så at jeg sprang inn der med mine fullt funksjonelle bein. Du så at jeg åpnet døra med mine to, fullt funksjonelle armer. Du så meg uten rullestol. Uten noen form for synlig bevis på et handikap.
Du snerret høyt da jeg ristet på håndtaket med mine velfungerende hender og du hørte hvordan jeg ropte til barna mine – med min fullt funksjonelle stemme – at jeg straks var ferdig.
Mangelen på en rullestol ga deg nok en følelse av at jeg bare var en lat, liten ku som ikke brydde meg om noen rundt meg. Ei tankeløs kjerring som benyttet seg av noe som overhodet ikke var beregnet på henne. (Faktisk så går jeg rundt med et kort som gir meg rett til å bruke handikaptoalettet, om du hadde orket å spørre).
Du la kanskje merke til at jeg rødmet da vi fikk øyekontakt og tok det som en bekreftelse på at jeg var skyldig i å misbruke handikaptoalettet.
Faktumet er at jeg ikke har noen tarm. Jeg har en liten pose som er koblet til tynntarmen. Den tåler ikke særlig til mengder, så jeg må på do og tømme den flere ganger om dagen. At jeg ikke har en tykktarm betyr at avføringen min er helt flytende, fordi jeg ikke kan absorbere vesken i maten min. Det er med andre ord svært vanskelig å holde det inne veldig lenge når jeg må på do.
Jeg har titt og ofte uhell som betyr at et stort toalett, med en vask like i nærheten, gjør at jeg lettere kan vaske meg selv om ting går litt skeis.
Jeg hater å bruke handikaptoalettet fordi jeg er nødt til å forholde meg til folk som deg, som stirrer og tydelig gir beskjed om hva dere mener. Og hver gang jeg har mulighet, så bruker jeg de vanlige dametoalettene. Bare så du vet det, så har handikapdoene en tendens til å lukte ille, og har en tendens til ikke å bli vasket like ofte som damedoen, så jeg ville ikke valgt det om jeg var deg.
Når jeg først er i gang, så kan jeg jo ta noe opp med vaskedamen jeg møtte på damedoen på butikken denne uka. Da jeg løp inn, knærne sammenpresset og kastet meg inn døra i jakten på et ledig avlukk, beklager jeg at lyden av min (manglende) tarm fikk deg til å bryte ut i latter.
Jeg tåler faktisk fnisingen fordi jeg skjønner at lyden fra posen som går fra tynntarmen min er hysterisk høy. Seriøst. Jeg forstår det. Det er en komisk høy lyd.
Men før du sprang ut av doen og ropte på venninnen din og sa, ‘herregud! Du skulle hørt lyden der inne!!!! Jeg ville ikke gått inn der om jeg var deg!!!’, så kunne du kanskje lagt merke til at datteren min sto utenfor doen og ventet med handlevognen, fordi mammaen hennes plutselig måtte forlate henne. Kanskje du kunne ha stoppet opp, og da hadde du hørt hvordan jeg gråt av smerte fordi syren i avføringen min ikke kan nøytraliseres, siden jeg ikke har en tykktarm og det å åpne tarmen brenner huden min.
Kanskje dere begge kunne vist litt empati, litt omtanke og litt forståelse.
Bæsj er morsomt. Hva det vil si å være ufør er forvirrende. Jeg forstår det.
Men forståelse og omsorg for andre mennesker er et valg.
Til alle andre som leser dette, neste gang dere ser noen som ser ‘handikappet’ ut, som bruker et toalett. Eller noen som kaster seg inn døra og hiver seg over dassen.
Gi det et lite øyeblikk. Husk at ikke alle folk som har rett til å bruke handikaptoallet sitter i en rullestol. Mange av oss har en stomipose som må tømmes og byttes ut, noe som krever plass, en vask og en søppelbøtte. Enda flere av oss har bare ikke lyst til å drite på oss blant folk.
Det er et pinlig nok problem i seg selv, uten at vi i tillegg skal slite med mistenkeliggjøring og høylytt fliring.
Vær snill,
Sam.