Marte Frimand Sivert (20) valgte å avslutte livet sitt en natt i februar for snart fire år siden. Da foreldrene hans kom til hybelen, sto pc-en oppe, og passordet var fjernet. Da skjønte de at han ville at de skulle lese det han hadde skrevet.
En kveld Sivert og mamma Tove Irene Langsveen satt ute på verandaen og snakket, fikk hun en følelse av at det var noe Sivert ville fortelle. Det skriver Klikk.no.
«Er det noe du har lyst å snakke om, Sivert», spurte hun.
«Neeei, hva skulle det være», svarte han.
Året etter tok han opp igjen samtalen.
«Mor, husker du den gangen du spurte om det var noe jeg ville snakke om? Du hadde skjønt det da, ikke sant? Jeg er homofil, og det har jeg visst hele livet», sa Sivert.
Foto: Privat
Visste at sønnen var homofil
Og ja, det hadde Tove Irene skjønt for lenge siden. Men hun ville at han skulle fortelle det selv, når det var riktig for han. Likevel tenker hun at hun burde ha snakket mer med han om akkurat det.
«Det var viktig for meg å fortelle ham at han betydde akkurat like mye for meg, og at jeg var akkurat like glad i ham nå. Men jeg spurte ikke hvordan han hadde det med å være homofil. «Hvordan har du det, Sivert?». Det var jo det vi skulle ha snakket om», sier hun.
Ensomhet, homofili og selvmord
«Historien om Sivert rommer de tre store tabuene: Ensomhet. Homofili. Selvmord. Vi må snakke om det, ingen skal behøve å bære slike vanskelige tanker alene. Å snakke om det vanskelige er med på å ufarliggjøre det», sier Tove Irene.
«Jeg mener at det er viktig at når vi ser at noen har det vanskelig må vi våge å spørre hvordan de egentlig har det. «Har du tenkt tanken på å ta ditt eget liv?» Vanskelige spørsmål å stille, og vi må tåle å høre svaret», sier hun videre.
Den siste klemmen
Siste gang Tove Irene så Sivert, var da hun fulgte han til togstasjonen. Han hadde vært hjemme på besøk i Lillehammer, og skulle tilbake til Trondheim der han studerte.
«Jeg hadde en helt spesiell følelse i kroppen denne dagen, kan ikke forklare den. Jeg så at han var ensom. Da han gikk på toget var det flokker av ungdommer som reiste ifølge. De skrattet og hadde det artig. Han hadde ingen og snakke med. Det gjorde vondt i morshjertet: «Kjære gutten min, du virker så alene», tenkte jeg», sier hun.
De klemte hverandre før han gikk på toget, og de siste ordene de sa til hverandre var: «Glad i deg. Vi snakkes.»
«Jeg tror han hadde bestemt seg for at det var den siste klemmen», sier Tove Irene.
Foto: Gyldendal
Har gitt ut boken
Manuset Tove Irene fant på sønnens pc, har nå blitt bok: «Hvor er lyset om vinteren? Da Sivert valgte å avslutte livet.» I tillegg til Siverts tekster, har Tove Irene også skrevet inn sine egne tanker og refleksjoner.
«Det er vår historie», sier Tove Irene.
LES OGSÅ: Johans søster tok sitt eget liv – Han valgte å publisere hennes avskjedsbrev