Anne C. Olsen 
Mattilsynets tilsyn med dyrevelferd i 2022 avdekket 974 dyrehold med brudd på regelverket.
På statsbudsjettet for 2022 fikk Mattilsynet 20 millioner kroner ekstra, øremerket dyrevelferd. Ekstrabevilgningen bidro til å styrke innsatsen på området, blant annet gjennom en egen dyrevelferdssatsing.
– Satsingen innebar blant annet mer systematisk oppfølging av kronisk dårlige dyrehold, mer målrettet oppfølging av bekymringsmeldinger og bedre bruk av data til å risikobasere den offentlige kontrollen, sier administrerende direktør i Mattilsynet, Ingunn Midttun Godal, i en presseoppdatering.
Mattilsynet gjennomførte også en stor, nasjonal rekrutteringskampanje, som har ført til økt bemanning på dyrevelferdsområdet, i form av veterinærer, fiskehelsebiologer og jurister.
– Satsingen ga resultater i 2022, og vil fortsette å gjøre det i årene fremover, sier Godal.
Fant brudd på dyrevelferd ved halvparten av dyreholdene
I 2022 var Mattilsynet på tilsyn i totalt 2889 dyrehold. Det ble gjennomført tilsyn med dyrevelferden i 1904 av dem. Selv om dyrevelferden ikke ble vurdert spesielt i alle de 2889 dyreholdene, ville Mattilsynet ha fulgt opp dersom det var vesentlige utfordringer.
Det ble funnet brudd på regelverket i litt over halvparten av dyreholdene der det ble ført tilsyn med dyrevelferden. Dette er en økning på 6 prosentpoeng fra året før. Andelen svært alvorlige brudd var lav.
Antallet regelverksbrudd må vurderes i lys av at Mattilsynet går oftere på tilsyn i dyrehold som har størst risiko for dårlig dyrevelferd, så tallene er ikke representative for alle norske dyrehold.
– Vi ønsker å utnytte ressursene best mulig ved å spisse innsatsen og i hovedsak føre mest tilsyn der risikoen for dårlig dyrevelferd er størst. Antallet fysiske tilsyn har gått ned de siste årene, fordi vi ønsker å følge opp flere av de alvorlige sakene, og fange de opp så tidlig som mulig, sier Godal.
Et høyt antall fysiske tilsyn betyr ikke nødvendigvis bedre dyrevelferd.
– Alle dyr som leveres til slakt blir vurdert av Mattilsynet når de ankommer slakteriet. Det betyr at vi har god oversikt over dyrevelferden for alle produksjonsdyr som leveres til slakt. Vi trenger i tillegg god innsikt i de ulike næringene for å vite hvor vi skal gå på tilsyn. Det får vi blant annet gjennom digital utvikling og oversikt over ulike data, sier Godal.
Nedgang i antall bekymringsmeldinger
Mattilsynet mottok 11 134 bekymringsmeldinger om dyrevelferd i 2022. Dette er betydelig færre enn i 2021, da vi mottok 12 085 bekymringsmeldinger.
– Nedgangen kan tyde på at vi gjennom forbedringer i meldetjenesten «Varsle oss» på mattilsynet.no, har gjort det tydeligere hvilke forhold Mattilsynet ønsker melding om. God kvalitet på bekymringsmeldingene gjør det lettere for Mattilsynet å velge ut de meldingene som bør følges opp, sier Godal.
Nøkkeltall
Det var en nedgang i antall tilsyn med dyrevelferden. Samtidig var det en økning i brudd på dyrevelferdsregelverket, også svært alvorlige. Det var også en økning i vedtak om avvikling i dyrehold og saker som resulterte i politianmeldelse.
- Mattilsynet gjennomførte tilsyn med dyrevelferden i 1904 dyrehold. Det er en nedgang på ca. 20% fra året før.
- Mattilsynet avdekket brudd på dyrevelferdsregelverket i 51 % av dyreholdene, men få av dem ble regnet som svært alvorlige. Dette er en økning på 6 prosentpoeng fra året før.
- Mattilsynet fant alvorlig vanskjøtsel i 41 dyrehold. Det er 12 flere enn året før.
- Mattilsynet fattet vedtak om avvikling i 21 dyrehold. Det er 6 flere enn året før.
- Mattilsynet anmeldte 44 saker om dyrevelferd til politiet. Det er en dobling fra året før.
- Mattilsynet fattet 16 vedtak om delvis aktivitetsforbud og 34 vedtak om totalt forbud.
- Mattilsynet brukte overtredelsesgebyr i 36 dyrehold. Det er 32 færre enn året før.
- Mattilsynet fikk 11 134 bekymringsmeldinger om dyrevelferd. Det er en nedgang på nesten 8% fra året før.
For mange oppdrettsfisk skades og dør
Oppdrettslaksen er Norges klart mest tallrike produksjonsdyr. I 2022 ble det satt ut 390 millioner i rundt 700 oppdrettsanlegg langs kysten og i fjordene.
– Fortsatt skades og dør for mange laks i oppdrettsanleggene. De største utfordringene er bekjempelse av lakselus, sykdomsutbrudd og velferden for rensefisk, sier Godal.
«Rensefisk» er rognkjeks og ulike leppefiskarter som brukes for å redusere antall lakselus i laksemerdene. Rensefisken blir utsatt for store velferdsmessige utfordringer på grunn av sykdom og i forbindelse med mekanisk avlusing av laksen.
Bruken av rensefisk fortsetter å gå ned – fra 61 millioner i 2019 til 36 millioner i 2022. Dødelighetsdata for rensefisk er mangelfulle, men tidligere rapporter tyder på at nærmest all rensefisk dør i løpet av produksjonssyklusen.